Et nytt fossilt menneske fra Indonesia viser at moderne mennesker levde sammen med andre menneskearter mye lenger enn vi så langt har trodd.
ErikTunstad, fagredaktør
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Funnet av den 18 000 år gamle Homo florensiensis på øya Flores øst for Java i Indonesia vekker berettiget oppsikt. Det betyr at det eksisterte andre Homo-arter parallelt med Homo sapiens i hvert fall 10 000 år etter at den vi trodde var vår siste slektning, neandertaleren, døde ut.
- Det mest ekstreme mennesket som er funnet, skriver Nature. Homo florensiensis var bare én meter høy og med naturens minste kjente menneskehjerne. En virkelig dverg!
Fra mangfold til enfold?
De aller første hominidene, våre fjernere slektninger, oppsto en gang for cirka sju til 12 millioner år siden (slik vi ser det i øyeblikket). I begynnelsen eksisterte flere slekter og arter parallelt, de mest kjente tilhørte slekten Australopithecus. Etter hvert som tiden har gått, har det blitt tynnere i rekkene.
Slekten Homo oppsto i Afrika for cirka 2,5 millioner år siden. For mellom 1,5 og to millioner år siden begynte arten Homo erectus å spre seg utover kloden, først til Europa og senere til Asia. (Hvorvidt erectus var én eller flere arter, er omdiskutert, du finner for eksempel ofte omtalt arter som Homo antecessor, cepranensis, ergaster, georgicus, mauritanicus eller soloensis.)
Vår art, Homo sapiens, oppsto for drøyt 150 000 år siden, mest sannsynlig i Afrika, og spredte seg ut derfra.
I dag har vi fordrevet alle andre Homo-arter, blant annet alle varianter over temaet Homo erectus, og inntil i dag har vi trodd at vår siste rival var Homo neandertalensis (neandertaleren) som forsvant fra Europa - og livet - en gang for litt mindre enn 30 000 år siden.
Overlevde på øy
Men så viser det seg altså at enkelte helt unike og hittil ukjente Homo-arter overlevde.
Homo florensiensis ble funnet i en hule på en øy som antagelig aldri har hatt fastlandsforbindelse, og samme sted fant man steinredskaper, rester av dvergelefanter og komodovaraner.
Arten er bemerkelsesverdig av flere grunner: Den er av pygméstørrelse og med svært lite hode. Individet som er funnet var en kvinne, og var neppe mer enn én meter høy og hadde et hjernevolum på bare 380 kubikkcentimeter. Ingen kjent Homo-art har mindre hjernevolum.
Dvergstørrelsen er signifikant. Det er et kjent faktum fra evolusjonshistorien at arter som isoleres på øyer raskt utvikler dvergvekst. Fossilene viser for eksempel at dvergelefanter funnet på Sicilia og Malta utviklet seg fra fire meter høye forfedre i løpet av bare 5 000 år. Vi kjenner også dvergmammuter fra øyer nord for Sibir.
Ekstrem
- Dette er den mest ekstreme hominide som er funnet, skriver Nature, som publiserer funnet i dag. Forskerne bak de to artiklene som publiseres parallelt, mener det er godtgjort at vi snakker om en etterkommer etter Homo erectus, i så fall altså en art med røtter like langt tilbake som oss, men som altså har overlevd - kanskje isolert på en øy - nesten opp i moderne tid.
De drøfter også alternative forklaringer, for eksempel at det dreier seg om en pygméutgave av Homo sapiens, at det er en apeart som har ervervet menneskeliknende trekk uavhengig av slektskap med oss, og at det kan være en enda fjernere slektning - en australopithecine. Svaret på alle forslagene er “Nei”.
Dette er altså en ny menneskeart!
Fossilet er 18 000 år gammelt. Hvem vet om det finnes yngre et annet sted? Eller kanskje helt andre arter? Verden har stadig nye overraskelser på lur.