Et team av norske forskere har gravd fram en liten sensasjon på Svalbard. De har funnet det 160 millioner år gamle skjelettet av en helt ny art av fiskeøgler.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er fiskeøgler
Fiskeøglene hadde omtrent samme kroppsfasong som haier og delfiner, og fylte nok en lignende rolle i havet også. Rovøgla tronet på toppen av næringskjeden, og levde av blekksprut, fisk og annet som svømte i vannet. Det fantes mange forskjellige fiskeøglearter rundt omkring på kloden, med varierende størrelse fra 1 til 15 meter.
Et av de karakteristiske trekkene ved øgla er de kjempedigre øynene. De var så store i forhold til hodet at de var omkranset av en ring av små knokler. Uten skikkelig støtte fra skjelettet ville nok gluggene ha blitt presset inn i hodet.
Fiskeøglene fødte levende unger, og andre steder i verden har forskere funnet skjelettene av flere babyøgler inne blant knoklene til mora.
Kilde: Naturhistorisk Museum
De skulle bare grave ut restene av et svaneøgleskjelett fra et område som stadig får besøk av både forskere og studenter. Men snart oppdaget de helt andre knokler som stakk ut av grunnen: skjelettet av ei fiskeøgle.
Fiskeøgler er øglenes svar på delfiner, forklarer forskeren. De hadde samme kroppsfasong som haier og delfiner, og hadde nok omtrent den samme rollen i havet også. Skjelettet fra Svalbard har tilhørt en 4-5 meter lang utgave av sorten.
- Det er all grunn til å tro at dette er en ny art, forteller Jørn Hurum, Norges ledende dinosaurekspert. Det er så langt til andre funn av slike øgler fra samme tida, at vi er nesten sikre på at denne typen ikke er funnet før.
Flere skjeletter og mange deler
Det som gjør funnet på Svalbard ekstra spennende er at grunnen ikke bare skjulte ett skjelett. Over et område på størrelse med en fotballbane dukket det opp rester av ikke mindre enn 10 dyr. I en million knas.
Knoklene var nemlig så forvitrede at de hadde falt fra hverandre i bitte små deler.
- Ingen av bitene er større enn en lillefinger, forteller Hurum. Men de ligger fint inntil hverandre så vi kan se konturene av skjelettet. For å få det med oss måtte vi dekke de synlige beina med vått dopapir og gips, og så grave ut skiferen rundt så vi til slutt fikk løsnet en hel klump.
Hele den avlange blokka ble så støpt inn i gips, og fraktet til et laboratorium hvor forskerne skal bruke det neste halve året på å preparere og konservere funnet. Og det var på høy tid. Hele laget som skjelettene lå i, er nemlig i ferd med å forvitre.
Måtte handle
- Knoklene lå i en frost- og tinesone som var i ferd med å rase ut. Derfor bestemte vi oss for å ta det med oss før vi tok oss tid til å søke sysselmannen om tillatelse, sier Hurum. En nødutgraving!
Nå håper teamet at det kan bli et forskermiljø rundt forekomsten på Svalbard. De ti fiskeøglene som allerede er funnet er godt bevarte. Med et så stort materiale går det an å finne ut mer om hvordan dyra levde, selv om hvert av dem antagelig levde med mange tusen års mellomrom. Hurum tror dessuten at det garantert er flere nye arter å finne i området.
