Kan framtidas leger bruke prøver av tarmfloraen til å avgjøre hvilken behandling som best kan regulere blodsukkeret hos ulike personer med diabetes? (Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix)
Kan framtidas leger bruke prøver av tarmfloraen til å avgjøre hvilken behandling som best kan regulere blodsukkeret hos ulike personer med diabetes? (Illustrasjonsfoto: Syda Productions / Shutterstock / NTB scanpix)

Diabetesmedisin virket bedre med visse tarmbakterier

En ny studie antyder at tarmbakterier er med på å bestemme hvilken virkning pasientene får av diabetesmedisinen Akarbose.

Publisert

– Vi hadde overhode ingen mistanker om at det skulle være slik, sier Lise Madsen, forskningssjef ved NIFES.

Sammen med kinesiske kollegaer skulle hun undersøke det motsatte: Om diabetesmedisinen Akarbose forandret tarmfloraen hos en gruppe diabetespasienter. Men så viste det seg altså at det også var omvendt:

Pasientene som hadde en viss sammensetning av bakterie da studien startet, fikk en bedre effekt av medisinen.

Dermed føyer denne studien seg inn blant flere som peker mot at folk ikke er like, og at samme behandling ikke er like nyttig for alle.

Og at vi kanskje kan bruke prøver av tarmbakterie til å avgjøre hvilken behandling som passer for hvilke pasienter.

– Jeg tror vi vil se mye mer av slik persontilpasning i framtida, sier Madsen.

Kjent sammenheng

Det er ikke nytt at diabetes og tarmbakterier henger sammen.

Forskning har vist at visse bakteriestammer ser ut til å være koblet til både diabetes og fedme. Og dyreforsøk har demonstrert at mus faktisk utviklet insulinresistens da de fikk overført slike bakterier.

Tidligere i år kom dessuten en studie som viste at diabetesmedisinen Metformin ser ut til å virke ved å endre bakteriene i tarmen.

Kunne bakteriene også spille en rolle i Akarbose, en diabetesmedisin som brukes mye i Asia?

Forskerne kartla tarmfloraen og helsa til rundt 50 diabetespasienter, før de begynte behandling med Akarbose.

Etter tre måneder gjorde forskerne igjen målinger av tarmfloraen og helsa til pasientene. Dermed kunne de finne ut hva som hadde skjedd i kroppen i behandlingsperioden.

Disse sammenligningene ga både forventede og overraskende resultater.

Tarmfloraen endret seg

Det viste seg, ikke overraskende, at pasientene hadde fått lavere blodsukker etter behandlingen. Det var også skjedd endringer i bakteriesammensetningen i tarmen, noe som støtter ideen om at medisinen kan virke ved å endre tarmfloraen.

Madsen og kollegaene tror også de vet hvordan dette kan skje. Forandringene i bakteriefloraen ser nemlig ut til å endre produksjonen av gallesyre i tarmen, og det er allerede kjent at gallesyre er med på å bestemme insulinfølsomheten i kroppen.

Men det som var mer uventet, var forskjellen mellom pasientene.

Forutså hvem som fikk effekt

Det viste seg at ikke alle opplevde samme effekt. Og enda mer interessant: at pasientenes opprinnelige bakterieflora kunne forutsi hvem som fikk størst virkning av medisinen.

Pasientene som hadde hatt mye Bacteroides-bakterier og mindre Prevotella-bakterier fikk også større endringer i nivåene av gallesyre og bedre effekt. I tillegg til lavere nivåer av blodsukker, gikk de også ned i vekt og fikk bedre fettprofil i blodet.

– Dette synes jeg er et veldig interessant funn, sier Madsen.

– Det kan bety at det kan bli mulig å bruke analyser av tarmfloraen til å tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient.

Stikk motsatt for fullkorn

Marius Trøseid ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo forsker selv på tarmfloraens betydning for sykdom. Han mener den nye studien er spennende. Særlig når man ser den i sammenheng med andre undersøkelser rundt samme tema.

– En studie fra 2015 undersøkte hvordan mer fullkorn i kosten påvirket mennesker med diabetes. Der fant de det stikk motsatte: De som hadde mye Prevotella hadde god effekt av fullkorn, mens de som hadde mest Bacteriodes ikke responderte like bra.

Kanskje framtidas leger kan bruke tarmbakteriene til å bestemme hvilken behandling og hvilke anbefalinger hver enkelt pasient bør få? Og kanskje går det til og med an å øke virkningen av en medisin ved å endre tarmfloraen?

Men alt dette er nok fortsatt et stykke unna klinikken, tror Trøseid.

Vet ikke sikkert hva som fører til hva

Det er fremdeles veldig mye vi ikke vet om hvordan tarmbakterier, diabetes og medisiner henger sammen. Og det er mye den nye studien ikke kan svare på.

Den nye studien er liten, noe som innebærer en større risiko for at tilfeldigheter kan ha forstyrret resultatene.

Den er også gjort med kinesiske forsøkspersoner. De er litt forskjellige fra oss, både når det gjelder gener og livsstil. Dermed kan vi ikke nødvendigvis anta at resultatene gjelder for nordmenn.

Studien kan heller ikke svare sikkert på om det faktisk var bakteriene i seg selv som ga medisinen bedre effekt. Eller for den saks skyld, om bakteriesammensetningen kan være noe av årsaken til at pasienten hadde diabetes i utgangspunktet.

– Problemet er at vi ikke vet om tarmfloraen er blitt slik fordi pasienten har en sykdom eller om pasienten er syk fordi tarmfloraen er slik, sier Madsen.

Utrolig komplisert

For å finne ut hva som fører til hva, må forskerne kartlegge tarmfloraen til en gruppe friske folk, og så følge dem over mange år. Først da kan de se om det er noe spesielt med tarmbakteriene til menneskene som etter hvert utvikler sykdom.

Madsen forteller at de er i gang med slike studier. Men på dette feltet må vi nok forberede oss på å vente lenge på svarene, og forvente at de er kompliserte når vi får dem.

– Det å forstå rollen til hver enkelt bakterie, er et puslespill, sier Madsen.

Tarmfloraen vår består av tusenvis av ulike bakterier. Hver enkelt av dem kan lage hundrevis av ulike stoffer, som helt andre bakterie kan bryte videre ned til nye stoffer. Og disse stoffene kan igjen påvirke oss på ulike måter.

– En type bakterie kan for eksempel være bra for oss i utgangspunktet, men dersom den opptrer sammen med en viss annen bakterie er det ikke bra i det hele tatt, sier Madsen.

Revolusjon eller hype?

For å finne ut hvordan dette henger sammen, kreves det nye teknikker til å behandle enorme datamengder, mener Trøseid.

– Foreløpig skraper vi bare borti det ene hjørnet av et stort isfjell, sier han.

Men i de siste åra har antallet skrapende forskere eksplodert. I dag dukker tarmbakterier opp på så mange felter innenfor medisinen at man nesten må spørre seg om det er blåst litt ut av proporsjoner.

Trøseid tror i det minste vi får svar på det ganske snart.

– Innen fem år vil vi nok vite om tarmflora får en viktig betydning innenfor persontilpasset medisin, eller om det er hype, sier han.

Referanse: 

Yanyun Gu, m. fl., Analyses of gut microbiota and plasma bile acids enable stratification of patients for antidiabetic treatment, Nature Communication, desember 2017.