Forskernes hypotese var at de som fikk mer arbeidsminne også fikk bedre såkalt flytende intelligens. (Illustrasjon: anna-nt/Shutterstock/NTB scanpix)
Forskernes hypotese var at de som fikk mer arbeidsminne også fikk bedre såkalt flytende intelligens. (Illustrasjon: anna-nt/Shutterstock/NTB scanpix)

Forskere greier ikke å bevise at det går an å trene opp hukommelsen

Men arbeidsminnetrening viser lovende resultater.

Published

Er det mulig å øke intelligensen ved hjernetrim? Det finnes mange spill og øvelser på nett som hevder å trene hjernen, men som oftest blir vi bare bedre på en spesiell oppgave, eller oppgaver som ligner veldig.

Den hellige gralen innen hjernetrim ville være å finne en øvelse som har såkalt overføringseffekt, altså at den faktisk kan gjøre oss mer intelligente på et generelt plan. En bestemt øvelse, som kalles Dual N-back, har vist lovende resultater til å kunne gjøre nettopp dette. Men forskerne er uenige.

Forskere ved Johns Hopkins University ville se om denne arbeidsminnetreningsoppgaven kunne gjøre oss smartere. De fant ut at øvelsen bedret forsøkspersonenes arbeidsminne med 30 prosent. Men de kunne ikke finne noen bevis for at dette ga personene økte kognitive evner på andre områder.

Viktig for læringsevnen

Arbeidsminnet er en del av hukommelsen vi bruker når vi leser, regner, og det trengs for å kunne behandle kompleks informasjon. Dette minnet er veldig begrenset og man kan enkelt måle det ved å be en person huske ulike ord eller tall i en bestemt rekkefølge. De fleste klarer bare å huske rundt sju.

– Man vet at arbeidsminnekapasitet er svært viktig for læring, sier Harald Beneventi. Han har forsket mye på feltet, blant annet på sammenhengen mellom dysleksi og begrenset arbeidsminne.

Beneventi sier at det finnes mye forskning som viser at arbeidsminnekapasitet er svært sentralt innen læring og logisk tenkning.

– Man har derfor ment at det å øke arbeidsminnekapasiteten vil kunne ha positiv effekt for flere kognitive evner. Det er blitt bevist at dette minnet kan trenes opp, men man har ikke klart å vise en såkalt overføringseffekt, sier Beneventi.

Noen fordeler vet man likevel at å trene arbeidsminnet kan ha. Man kan bli bedre til å holde oversikt og multitaske. 

Mer aktivitet i Prefrontal cortex

Slik kan en <em>Dual N-back</em>-oppgave se ut. De er databaserte og inneholder lyd og firkanter som dukker opp i et rutenett. [Illustrasjon: Skjermdump]
Slik kan en Dual N-back-oppgave se ut. De er databaserte og inneholder lyd og firkanter som dukker opp i et rutenett. [Illustrasjon: Skjermdump]

Forskerne i den amerikanske studien sammenlignet to ulike øvelser for arbeidsminnetrening, den ene kalles Dual B-back.

Den går ut på at man får se firkanter som dukker opp i et rutenett, samtidig som man får høre bokstaver. Man skal fortløpende prøve å huske både bokstaver og tilhørende plassering av firkanter med økende vanskelighetsgrad.

Forskerne fant ut at de som hadde øvd jevnlig på denne øvelsen i en måned, hadde forbedret arbeidsminnet med 30 prosent. Dette var dobbelt så mye som hos de andre. Hos Dual N-back-gruppen kunne man også se endringer på prefrontal cortex, en del av hjernen som er viktig for problemløsning og for å vurdere kompleks informasjon. 

– Funnene tyder på at akkurat denne øvelsen endrer noe i hjernen. Det er noe med sekvensene og den konstante oppdateringen som virkelig rører ved ting som bare prefrontal cortex kan gjøre, nemlig ekte problemløsning, sier en av forskerne, professor Susan Courtney, i en pressemelding.

Illustrasjonen viser, ifølge forskerne, den økte aktiviteten i prefrontal cortex hos de som hadde øvd på <em>Dual N-back</em>-øvelsen sammenlignet med de andre forsøksgruppene. [Illustrasjon: Kara J. Blacker/JHU]
Illustrasjonen viser, ifølge forskerne, den økte aktiviteten i prefrontal cortex hos de som hadde øvd på Dual N-back-øvelsen sammenlignet med de andre forsøksgruppene. [Illustrasjon: Kara J. Blacker/JHU]

Kobling mellom arbeidsminne og flytende intelligens?

I 2008 kom det et tilsynelatende gjennombrudd innen forskning på hjernetrening. Sveitsiske forskere fant sammenheng mellom det å trene arbeidsminnet med Dual N-back-øvelser, og forbedring av den flytende intelligensen. Denne typen intelligens handler om evnen til å kunne forstå forholdet mellom ulike konsepter uten å ha forkunnskaper, og den handler om problemløsning og logisk tenktning.

En av de som jobbet med studien, Susanne M. Jaeggi ved University of Michigan, sa den gangen til forskning.no:

– Mange har ikke trodd det er mulig å forbedre intelligensen. Våre funn viser klart at dette ikke stemmer. Hjernen vår er mer plastisk enn vi kanskje tror.

Men senere har sammenhengen mellom arbeidsminnet og flytende intelligens blitt både bekreftet og avkreftet flere ganger.

– Man har slitt med å kunne bevise overføringseffekt. Det er tydelig at en person som trener arbeidsminnet blir flinkere til nærliggende oppgaver, men forskerne er uenige om det kan lede til bedre resoneringsevne og problemløsning, sier Harald Beneventi.

– Pessimistisk

Harald Beneventi sier at man generelt skal være forsiktig med å dra en konklusjon ut ifra et enkeltstudie, og at det nye amerikanske studien ikke nødvendigvis fortjener de store overskriftene. Men studien viser at en type oppgave gir større hjerneaktivitet, og kan derfor kan være nyttig å bruke videre i forskningen på dette feltet.

– Tror du vi vil få se et forskningsgjennombrudd som klarer å påvise en sammenheng?

– Det vet jeg ikke. Jeg er blitt mer pessimistisk til at det kan være mulig å finne en overføringseffekt, men jeg skal ikke si noe sikkert. Man får vente på en ny oppsummeringsstudie

Kara J. Blacker, en av forskerne i den aktuelle studien, mener funnene viser at man kan trene hjernen.

– Folk sier at kognitiv trening enten virker eller ikke virker. Vi viser med denne studien at det som betyr noe er hvilken type trening man gjør, sier hun i en pressemelding.

Referanse:

Kara J. Blacker m.fl: N-back Versus Complex Span Working Memory Training, Journal of Cognitive Enhancement, oktober 2017