Dysleksi forbindes vanligvis med lese- og skrivevansker. Nå viser UiB-forskning at dyslektikere har svikt i arbeidsminnet. De røde feltene viser området for arbeidsminne. (Foto: UiB)
Dysleksi
I Norge regner en med at 3 til 5 prosent av befolkningen har dysleksi.
Dysleksi er også det vanligste problemet hos barn med mer generelle lærevansker.
Dysleksi går ofte igjen innen familien. Det er påvist at problemet kan være arvelig.
Fra 5 til 17 prosent av alle norske skolebarn vil møte problemer med å lære seg å lese og skrive.
Kilde: NRK
Forskere fra Universitetet i Bergen (UiB) har for første gang skannet hjernen til dyslektiske barn mens de løste oppgaver som belaster arbeidsminnet. Hensikten var å se hvilke områder som kan knyttes til en antatt svikt i arbeidsminnet.
Arbeidsminnet tilhører den delen av hukommelsen som er knyttet til midlertidig lagring og bearbeidelse av informasjon. Arbeidsminnet brukes blant annet til å huske enkeltord når man leser og forstår en setning.
– Hjerneskanningen viser at dyslektikere har svikt i arbeidsminnet i tillegg til lese- og skrivevansker, sier Harald Beneventi, ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi.
Beneventi har kartlagt dyslektikernes hjerne som en del av sitt doktorgradsarbeide. Prosjektet har pågått siden 2003.
Skannet 13-åringer
For første gang er hjernen til dyslektikere kartlagt med MRI-skanner mens de løste lese- og skriveoppgaver. (Illustrasjonsfoto: fMRI-gruppen)
Arbeidsminnet består av to undersystemer som lagrer henholdsvis språklig informasjon fra lyd, tekst og visuell informasjon. I tillegg består det av en overordnet kontrollmekanisme som bearbeider denne informasjonen.
I prosjektet ble hjernen til en gruppe dyslektiske 13-åringer fra Bergen og en aldersmatchet kontrollgruppe fra Hå i Rogaland skannet i en MRI-skanner mens de løste arbeidsminneoppgaver med ulik vanskelighetsgrad.
Blant annet fikk elevene presentert bokstaver fortløpende, som de senere skulle gjenkjenne eller huske rekkefølgen på. Andre oppgaver gikk ut på å lytte og skille ut lyder i navn på hverdagsobjekter som ble presentert visuelt og samtidig huske dem.
Oppgavene utfordret både lagring av midlertidig informasjon og kontrollmekanismen som bearbeider denne informasjonen.
– Undersøkelsen viste at kontrollgruppen hadde høyere aktivitet i de områdene av hjernen som antas å være viktig både for kontrollering av informasjonen i arbeidsminnet enn dyslektikerne, forteller Beneventi.
Kliniske konsekvenser
Harald Beneventi. (Foto: Alexander Foto)
Beneventi mener at kunnskap om hvordan dyslektikernes hjerne aktiveres, kan få kliniske konsekvenser.
– Hvis vi får aksept for at dyslektikere har svikt i arbeidsminnet i tillegg til lese- og skrivevansker, er det mulig å sette i gang tilrettelegging som minimerer belastning på arbeidsminnet, samt tilby arbeidsminnetrening, i tillegg til lese- og skrivetrening, sier han
I følge Beneventi finnes det en del studier som viser at det er mulig å påvirke arbeidsminnekapasiteten med trening, blant annet hos barn med ADHD.
