En liten kylling i egget lå. Den banket og banket og banket på. Her er så trangt jeg vil ut å gå, pep den og ynket seg der den lå. Hakk, hakke-hakk. Egget det sprakk. Og et lite hode ut av det stakk. (Foto: Colourbox)
En liten kylling i egget lå. Den banket og banket og banket på. Her er så trangt jeg vil ut å gå, pep den og ynket seg der den lå. Hakk, hakke-hakk. Egget det sprakk. Og et lite hode ut av det stakk. (Foto: Colourbox)

9 påskefakta om eggeskallet

Spørsmålet om hva som kom først av høna eller egget, er oppskrytt. Uten skallet ville vi ikke hatt noen av dem.

Publisert

Påskemorgen skal slukke sorgen og kanskje hjelper det ytterligere med et egg eller to til frokosten.

Hvis ikke det er nok, her får du litt fakta om den delen av egget du kanskje har ofret færrest tanker, nemlig eggeskallet.

Veier 5–6 gram

Et gjennomsnittlig eggeskall veier ifølge Felleskjøpet fem–seks gram og er cirka 0,3 millimeter tykt.

Vekta utgjør omtrent en tidel av eggets totale vekt. Ifølge Prios står plomma for tre tideler og hviten for de resterende seks tidelene.

Vi kaster 7000 tonn eggeskall hvert år

Ifølge Statistisk sentralbyrå spiser Norges befolkning i gjennomsnitt drøyt 200 egg i året. Det er 13 kilo, det.

Byrået sier ikke noe om skallet eventuelt er med i denne beregningen, så det følgende regnestykket blir derfor ikke 100 prosent til å stole på.

Men hvis vi trekker fra litt for de små irriterende skallbitene som alltid havner oppi når vi kakker egget, så kan vi si at vi kaster rundt 7 millioner kilo med eggeskall hvert år.

Består av 95 prosent kalsiumkarbonat

Det meste av de 7000 tonnene består av kalsiumkarbonat, eller kalk som det også kalles. Den kjemiske formelen er CaCO3, altså ett kalsiumatom, ett karbonatom og tre oksygenatomer.

Høna trenger derfor kalsium i fôret for å klare å legge egg som er sterke nok til å tåle å bli verpet.

Blir tynnere før klekking

Hvordan kan eggeskallet være hardt nok til å tåle både verping og ruging, men skjørt nok til at en søt liten kylling kan hakke seg ut?

Svaret ligger delvis i fasongen, men millioner av år med evolusjon har gjort eggene smartere enn som så.

Det innerste laget av skallet går nemlig i oppløsning når tidspunktet nærmer seg. Da blir det selvfølgelig letter å komme ut, men denne prosessen sørger også for at kyllingen får kalsium som den trenger til å bygge skjelettet sitt.

Skallet beskytter, men gir også næring til den voksende kyllingen. (Foto: Colourbox)
Skallet beskytter, men gir også næring til den voksende kyllingen. (Foto: Colourbox)

Hvert lag har ulik struktur

Dette er ikke noe vi kan se når vi kakker egget, men skallet har faktisk flere lag. I en helt fersk studie av nanostrukturen til eggeskallene, har forskerne sett at hvert lag har sin struktur. Det har ikke vært lett.

– Eggeskall er notorisk vanskelige å studere med tradisjonelle metoder, fordi de sprekker så lett når vi prøver å skjære tynne skiver av dem, sier Marc McKee fra McGill University i en pressemelding.

Men nå har de altså klart det og funnet ut at proteinet osteopontin, som også finnes i skjelettet, har stor betydning for hvordan de ulike lagene ser ut.

Hinnen på innsiden kan kanskje lege sår

De første dokumenterte forskningsresultatene på effekten av eggeskallmembranen er over 100 år gamle. Den tynne hinnen mellom skallet og eggehviten skal ha sårhelende egenskaper, men foreløpig er ikke forskerne helt sikre på hvorfor.

Dette prøver de nå å finne ut av ved matforskningsinstituttet Nofima ved å male membranen til pulver.

– Vi ser at membranpulveret sørger for at ulike celleaktiviteter som er nødvendig i en sårtilhelingsprosess, har forsker Mona Pedersen tidligere sagt her på forskning.no.

Resultatet blir kanskje et slags plaster som inneholder stoffer fra membranen

Tar ti timer å lage

Bare en time etter at høna har lagt et egg begynner prosessen som skal bli det neste. En fersk plomme sklir ned gjennom egglederen der den blir omsluttet av eggehviten. Plomma har da allerede brukt nesten to uker på å bli klar.

Etter tre–fire timer er det ubeskyttede egget ned i den delen av egglederen som lager skallet. Ti timer senere er skallet ferdig og klar til å verpes neste morgen.

Fargestoff gjør eggene brune

Det finnes egentlig mange forskjellige fargenyanser på hønseegg, men de rasene som leverer egg til butikkene nøyer seg med brune og hvite. Men det er ikke slik at samme rase bare legger hvite eller bare brune egg.

Det er først helt mot slutten av skalldannelsen at fargen eventuelt kommer til.

– Når skallet nesten er ferdig, legger de til et lag ytterst. I dette laget skiller cellene enten mye eller lite melanin, har professor Poul Sørensen ved Aarhus Universitet forklart oss tidligere.

Lite melanin gir hvitt egg. Mye melanin gir brunt egg. Det er ifølge professoren ofte helt tilfeldig at det blir slik, litt som med brune og blå øyne hos oss mennesker. Fargen skal ikke påvirke smaken, bedyrer forskerne.

Smak smitter ikke gjennom skallet

Eggeskallet er porøst for å slippe oksygen inn til den blivende kyllingen og for å slippe karbondioksid ut igjen. Man skulle kanskje tro at smaksstoffer også kunne finne veien inn, men det skal visst veldig mye til.

– Egget er i utgangspunktet dekket med en inntørket slimhinne som hindrer omgivelsene i å påvirke smaken, har NMBU-professor Birger Svihus tidligere fortalt forskning.no.

Men hvis konsentrasjonen av smak i omgivelsene blir ekstremt høy, kan det hende at denne slimhinnen ikke er effektiv nok.