Disse mikroplast-bitene ble funnet langs elvebredden til en tysk elv i 2015. De sitter fast på et tape-stykke på fingeren for å vise dem fram.  (bilde: DPA/NTB Scanpix)
Disse mikroplast-bitene ble funnet langs elvebredden til en tysk elv i 2015. De sitter fast på et tape-stykke på fingeren for å vise dem fram. (bilde: DPA/NTB Scanpix)

Mikroplast er sannsynligvis overalt

Men hva er egentlig konsekvensene? spør amerikansk forsker.

Publisert

Mikroplast er bittesmå plastbiter som er mindre enn fem millimeter i størrelse. Disse plastbitene har en lei vane med å spre seg ekstremt lett over nesten hele verden.

Mange forskningsprosjekter har vist at det er flere billioner av disse små plastbitene i verdenshavene. Bare i et område av Stillehavet kan det være så mye som mye som 79 000 tonn plast, som du kan lese om i denne saken, og her er det mye mikroplast.

Men mikroplast har dukket opp overalt. Det er i havisen i Arktis, og mange har advart om at det havner i flere typer matvarer. Det har også blitt funnet i drikkevann over hele verden, ifølge Aftenposten.

Plast på land

Men det er fortsatt mye forskerne ikke vet om mikroplast, ifølge den kanadiske forskeren Chelsea Rochman, som har skrevet en artikkel om mikroplast i tidsskriftet Science.

Hun mener at mer forskning må gjøres på konsekvensene av mikroplast som spres i økosystemer på landjorda og i ferskvann. Hun viser til noen studier som har undersøkt mikroplast hos i landlevende fugler, matjord og støv. Forskerne fant mikroplast på alle disse stedene, til og med i fordøyelsessytemet til fuglene, ifølge denne studien. 

Men hva slags konsekvenser det blir av all denne mikroplasten er mer usikkert. Det kan kanskje påvirke matvaner og helsen til mange forskjellige dyr, og de knøttsmå plastbitene kan bli i økosystemene i lang, lang tid.

Jord kan lagre mikroplast, og annen forskning tyder på at de små plastbitene kan dras opp i atmosfæren og transporteres over lange avstander.

Kilder

Mikroplast kan komme fra mange forskjellige steder, blant annet kloakk. Syntetiske fibre som blir skylt ut med vaskevann kan bidra til mikroplastforurensningen.

Plast på åkre og nedbrytning av plast som ligger i naturen eller på søppeldynger bidrar også til forurensningen.

Dette er et relativt ferskt forskningsfelt. Forskningen på mikroplast i naturen begynte ikke ordentlig før i 2004, da denne studien om plast i havet ble publisert i Science, ifølge Rochman.

Mikroplast er en ekstremt utbredt form for forurensning, og ingen vet helt konsekvensene av dette enda, mener Rochman.

Referanser:

Rochman: Microplastics research—from sink to source. Science, 2018. DOI: 10.1126/science.aar7734. Sammendrag