– Det er plast i alle størrelser i overalt i Arktis og i Svalbard-området. Mikroplasten er den vi bekymrer oss mest for, og den finner vi mye av. Det er spesielt mye i havis, sier Hallanger.

Plast brytes ikke ned, men blir fragmentert til mikroplast når den havner i naturen. Dette er plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Mikroplast finner vi også i alt fra hygieneartikler til syntetiske klær.

Havhester med plast i magen

Hvilke effekter plasten har på dyrelivet er hun forsiktig å si noe om.

– Vi mangler kunnskap om effektene på dyr. Her må det forskes mer. Men vi vet at så mye som 90 prosent av sjøfuglen havhest har plast i magen. Over 22 prosent av havhestene har mer enn 0,1 gram plast i magen, sier hun.

0,1 gram er et økologisk kvalitetsmål satt av den såkalte OSPAR-konvensjonen, en konvensjon som skal beskytte dyr og planter som lever i det nordøstlige atlanterhav. Den sier at færre enn ti prosent av havhestene bør ha mindre enn 0,1 gram plast i magen.

– Vi vet at dyr forveksler mikroplasten med mat og spiser den. Dette kan føre til innvendige skader. Vi ser også at dyr setter seg fast i plast som er kastet i naturen; for eksempel fiskegarn og andre plastrester, sier Hallanger.

• Les også: Overraskede forskere: Like mye mikroplast i fisk for 25 år siden

Bekymret klima- og miljøminister

Mye av plasten i Arktis blir ført dit fra andre steder på kloden med havstrømmer og vindstrømmer. Men mye av plastavfallet i nord kommer fra sjøbaserte kilder.

– I nord har vi marin industri, og fiskeri og skipstrafikk er blant annet store kilder til plastforurensningen, sier Hallanger.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen var til stede og hørte på presentasjonen av funnene i rapporten.

– Resultatene er urovekkende. Det er viktig at vi får fiskeriene, oppdrettsnæringa og skipsfarten med på dette. Vi må også få kontroll på mikroplast som kommer fra kunstgressbaner og bildekk, sier han, og legger til at regjeringen viderefører også prosjektet Fishing for Litter, hvor fiskere kan levere avfall de får i fiskeredskapen sin gratis i åtte havner.

Samtidig utreder Miljødirektoratet en varig ordning for at alle fiskere og andre skal få levere slikt avfall gratis i alle havner. En produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsutstyr, som for eksempel innebærer at produsentene og importører må ta imot kassert utstyr, er også under utredning, ifølge Elvestuen.

• Les også: Hvor farlig er egentlig mikroplast?

Mengden plast vil øke

Hallanger sier hun ble overrasket over omfanget av plast i Arktis som rapporten avdekket.

Anslaget ligger på cirka 194 biter av søppel per kvadratkilometer. Den samlede vekten anslås til å være 79 000 tonn der det meste er plast. I 2015 nådde den globale plastproduksjonen 322 millioner tonn og vokser med fire prosent hvert år.

Det er derfor sannsynlig at mengden plast i de arktiske områdene vil øke i framtiden.

– Omfanget er stort, og folk har begynt å ta inn over seg hvor stort dette problemet er. I fjor var det for eksempel 50 000 personer som stilte opp på dugnad for å rydde strendene. Det er betenkelig at om noen få år er det mer plast enn fisk i havet, og dermed kan vi også få plasten i oss. Dette er et felt vi absolutt trenger mer kunnskap om, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund.

Elvestuen er klar på at forskningen på plast i havet bør styrkes.

– Og så må vi også handle globalt. Jeg vil nå se på hvordan vi kan styrke det regionale samarbeidet mot marin forsøpling, både i Arktis og Nordøst-Atlanteren. Plastavfallet spres med havstrømmer og flere land fisker og seiler i samme farvann, så vi får ikke løst problemet uten slikt samarbeid, sier klima- og miljøministeren.

• Les også: Fant mikroplast i gourmetsalt

Referanse:

Ingeborg G. Hallanger og Geir W. Gabrielsen: Plastic in the European Arctic. Norsk Polarinstitutt. 2018. ISBN: 978-82-7666-413-3