Kartleggingen er gjennomført av NVE, som er ansvarlig for kraftforsyningsberedskapen i Norge.
198 virksomheter, fordelt på kraftprodusenter, nettselskaper, fjernvarmeselskaper og vassdragsregulanter, mottok spørreskjema. I sum utgjør de den norske energiforsyningen og er essensielle for at elektrisitets- og varmeproduksjon og distribusjon skal fungere.
Virksomhetene som deltok i denne kartleggingen, har i tillegg blitt fordelt på fire regioner.
I tillegg er det gjennomført tre casestudier.
110 virksomheter svarte at de har anlegg nær sjøen. På grunn av Norges lange kystlinje, er det ikke helt uventet at såpass mange enheter har anlegg nær strandsonen. Likevel er 66 prosent en stor prosentandel, og viser igjen viktigheten av at det blir gjennomført ytterligere forskning og utredning om dette temaet.
I region nord (Finnmark, Troms og Nordland) oppgav 87 prosent at de har anlegg eller konsesjonsområde som strakk seg mot strandsonen. I region midt (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal) var dette tallet 80 prosent. Lavest andel utsatte anlegg, med 40 prosent var i region øst (Hedmark, Oppland, Vestfold, Telemark, Østfold, Akershus, Oslo og Buskerud).
7 prosent av virksomhetene svarte at de har opplevd problemer med stormflo allerede i dag, og 44 prosent ser at det kan bli et problem.
63 prosent vi ta hensyn til havnivåstigning og stormflo ved bygging av nye anlegg
1962 nettstasjoner, sju transformatorstasjoner i regionalnettet og fem småkraftverk ligger utsatt til for stigende havnivå og stormflo. De fleste av dem ligger i Midt- og Nord-Norge.
– Rapporten fra FNs klimapanel i 2014 viser at det globale havnivået vil fortsette å stige i det 21. århundre, sier Liv Arntzen Løchen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Havnivåstigning kan også bli en utfordring for store deler av norskekysten. Selv om det er mye usikkerhet knyttet til hvor stor denne utfordringen blir, ville vi kartlegge hvordan dette kan påvirke strømforsyningen rundt om i landet, sier hun.
Løchen og kollega Skule Nilsen har samlet inn data fra 166 energiselskaper i hele Norge og kombinert dem med klimapanelets scenarier og forskning fra Bjerknessenteret. Funnene har de samlet i rapporten Mulige effekter av havnivåstigning og stormflo på norsk energiforsyning.
Stormflo mørkla New York
Mens havnivåstigning er en langsom prosess, kan stormflo gi raske oversvømmelser.
Stormflo oppstår når påvirkning fra været gjør vannstanden ekstra høy. En av de største stormflokatastrofene i Europa skjedde i Nordsjøen i 1953. 50 diker i Nederland brast, og 1800 mennesker omkom. I Storbritannia omkom 307. Østlandet er heller ikke skånet for stormflo og uvær.
– Under en storm 16. oktober 1987 var vannstanden hele 1,5 meter over normalt høyvann i Oslofjorden. Sammen med sterk nedbør forårsaket dette store ødeleggelser, og da spesielt innerst i fjorden, forklarer Nilsen.
Da orkanen Sandy traff østkysten av USA 9.oktober 2012, førte den til en rekordhøy stormflo som ga store oversvømmelser på Manhattan og fikk vann til å strømme ned i t-banetunneler og biltunneler. Store deler av New York City ble mørklagt, og en halv million husstander mistet strømmen.
Også i Norge førte stormene Ivar og Hilde, og nå sist Nina i januar 2015, til at strømmen gikk som følge av stormflo.
Planlegge for fremtiden
– Dagens samfunn er i økende grad avhengig av elektrisitet, og aksepten for at strømmen blir borte, blir mindre og mindre. Vi må derfor tenke i lange linjer når vi skal sørge for lys i pæra i de tusen hjem også i framtiden, sier Løchen.
Mange av kraftanleggene som bygges nå, skal stå også i år 2100. Ifølge forskning fra Bjerknessenteret kan havnivået langs norskekysten stige med rundt 70 centimeter langs Sørlandet og Vestlandet, 60 centimeter i Nord-Norge og 40 centimeter innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden løpet av tiden frem til år 2100.
– Derfor er denne kartleggingen viktig nå, sier Løchen.
Det er imidlertid knyttet usikkerhet til global havnivåstigning, og den gjelder også for Norge. Blant annet er framtidig klimautvikling usikker, og det gjelder spesielt hvor raskt iskappene i Arktis og på Grønland vil smelte.
I kjelleren
Stormflo er allerede et stort problem mange steder, og vil sammen med havnivåstigning ha effekter som kan føre til mange fukt- og korrosjonsrelaterte skader. Stormflo betyr store påkjenninger på bygninger nær havoverflaten.
– Med kombinasjonen av havnivåstigning og stormflo øker faren for at vann trenger inn i kjellere og vannbelastning på konstruksjoner som tidligere ikke har vært utsatt for slike påkjenninger eller er konstruert for det, sier Løchen.
Annonse
I tillegg er nettstasjoner, anlegg som transformerer strøm fra høyspent til lavspent fordelingsnett, i mange tilfeller plassert i kjellerne på bygg.
Erosjon og råte
– En del kraftledninger går i fjæra eller nær sjøen. For disse vil økt havnivå kunne føre til problemer, både på grunn av erosjon og økt fare for råte på trestolper. Tilsvarende vil metallstolper være utsatt for korrosjon, mens betong vil være utsatt for oppsmuldring og nedbrytning, sier Løchen.
Høyere vannstand vil gi økt bølgeerosjon med fare for utvasking av masser og endringer i grunnforholdene. Dette vil kunne gi redusert fremkommelighet til anlegg hvor veier og adkomst ligger nært havet, både på grunn av utvasking og høyere vannstand.
– Dette er det flere selskap som allerede har hatt erfaring med, sier Løchen.