Mye regn kan gjøre store skader, også i byen.  (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)
Mye regn kan gjøre store skader, også i byen. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)

Planlegger for flom med sandmodeller

Hvordan kan fremtidens byer tåle store nedbørmengder? Eksperter tester ut ulike løsninger i sandkassen.

Publisert

I byer med mye bebyggelse og asfalterte gater har vannet få steder å gjøre av seg. Hvor skal det da ta veien? Intense regnskurer kan gi oversvømmelser i gater, kjellere og førsteetasjer og bidra til store ødeleggelser. 

Ifølge klimaforskere er store vannmengder det som kommer til å bli byenes største problem som følge av klimaendringene

Sånn ser sandkassen til Ortega og arkitektstudentene ut. (Foto: NVE)
Sånn ser sandkassen til Ortega og arkitektstudentene ut. (Foto: NVE)

– Vi må derfor vite hvordan vannet kommer til å renne når vi bygger ut byene våre, sier Rengifo Ortega, ekspert på geografiske informasjonssystemer (GIS-systemer) ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Ortega har gått sammen med en gruppe landskapsarkitekter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo for å lage modeller i noe som kalles kinetisk sand. Dette er en spesielt formbar sand som det er lett å jobbe med. 

Over landskapsmodellene henger en projektor som lager åsrygger, elver, fjell og andre landskapselementer i sanden.

Som i en sandkasse

Se for deg hvordan du bygget demninger i sandkassen som barn. Det samme gjør landskapsarkitektene i landskapssanden. Da ser de hvordan rennende vann endrer løp, demmes opp og ikke minst hvor det potensielt kan føre til skader.

Ortega og studentene har også koblet til en sensor over sandlandskapet. Det hele kobles så til et geografisk informasjonssystem (GIS) som behandler informasjonen fra sensoren, samtidig som resultatene av GIS-analyser overføres til sandmodellen via projektoren.

Dette gjør det mulig å lage endringer i landskapsmodellen og samtidig motta tilbakemeldinger om endringene i sanntid.

– Tradisjonelle modeller for byplanlegging er ofte veldig kompliserte og kan bli kostbare og tidkrevende. I tillegg har forskjellige fagmiljøer sine ulike modeller som ikke nødvendigvis snakker sammen på tvers av fagdisiplinene, forklarer Ortega.

Umiddelbar effekt

Det å bruke modeller i sand gjør altså at man ser umiddelbar effekt av et tiltak. Byplanleggere, arkitekter, hydrologer og veiutbyggere har dermed felles referanserammer for hvordan byer kan planlegges.

– Vi håper å kunne forkorte beslutningsprosesser og samtidig spare penger, sier Ortega.

Og NVE og Arkitekthøgskolen har allerede testet det ut. De brukte modellen for se hvordan grønne løsninger som for eksempel regnbedd, gresskledde vannveier og dammer kan holde tilbake regnvann og være nyttige for å unngå skader i byer og tettsteder.

– Vi er mange yrkesgrupper som jobber fra hver vår kant med å lage gode løsninger på de utfordringer byer og tettsteder allerede har, og vil få, med økt nedbør, sier Ortega.  

– Nå kan vi jobbe sammen ved å koble noe så enkelt som en sandkasse og sofistikert programvare, avslutter Ortega.

Rengifo Ortega ved Norges vassdrags- og energidirektorat. (Foto: NVE)
Rengifo Ortega ved Norges vassdrags- og energidirektorat. (Foto: NVE)