Ingrid Lorvik er testsyklist når Live Spurkland skal spare hundredeler med nye sykkeldrakter. (Foto: Idun Haugan, NTNU)
Ingrid Lorvik er testsyklist når Live Spurkland skal spare hundredeler med nye sykkeldrakter. (Foto: Idun Haugan, NTNU)

Syklister vinner tid med nye drakter

Marginene er ørsmå når syklistene jakter på hundredelene. Stoffet sykkeldrakten er laget av og hvor sømmene er plassert, kan avgjøre om det blir pallplass eller ikke.

Publisert

NTNUs vindtunnel

Det aerodynamiske laboratoriet ved NTNU har fire vindtunneler. Den som ble brukt i dette forsøket, er den største. Den er også Norges største vindtunnel.

Selve tunnelen er 12 meter lang, 3 meter bred og 1,8 meter høy. Den er koblet sammen med en svær turbin som sender vind inn i tunnelen.

Vindhastigheten er på opptil 100 kilometer i timen.

Vindtunnelen brukes både til å teste effektiviteten i vindmøller, stabiliteten i offshorekontruksjoner og hastigheten på idrettsutøvere.

Olympiatoppen har drevet forsøk i den siden starten av 1990-tallet.

Drakter til ulike sportsgrener er blitt forbedret etter uttesting i tunnelen. De fleste forsøk kjøres med prøvedukker, ikke med ekte utøvere.

Mange norske idrettsutøvere har også brukt vindtunnel til trening og testing av ulike posisjoner, blant annet alpintister, hoppere, skøyteløpere. 

Når proffsyklistene forserer mil etter mil i hårreisende tempo, er alle muligheter for ekstra luftmotstand eliminert så godt det lar seg gjøre.

For eksempel er hårete legger barbert slik at kroppshår ikke skal bremse farten. Sykkeldrakten er designet etter alle kunstens regler for å få best mulig effekt og minst mulig motstand.

Draktene sitter klistret til kroppen som et ekstra lag hud. Vekten er minimal, og kvaliteten på stoffet i drakten gjør at den puster. Stoffkvalitet og design er forsket på i mange år og forbedret mange ganger. Men fortsatt er det rom for ytterligere forbedringer.

Derfor driver Live Spurkland med testforsøk i vindtunnelen ved NTNU.

Tester forskjellig typer stoff

Live Spurkland gjør de siste justeringene før proffsyklist Ingrid Lorvik tråkker avgårde. (Foto: Idun Haugan, NTNU)
Live Spurkland gjør de siste justeringene før proffsyklist Ingrid Lorvik tråkker avgårde. (Foto: Idun Haugan, NTNU)

Hun har siktet seg inn mot draktene til de kvinnelige landslagssyklistene.

– Jeg startet med å teste nesten 30 forskjellige materialer på sylindre i ulike størrelser for å kartlegge stoffenes egenskaper. Ut fra resultatene fra disse første testene har jeg fått sydd tre drakter med litt forskjellige materialer.

– Disse tester jeg nå opp mot den originale, altså den som de kvinnelige landslagssyklistene bruker, forklarer Spurkland.

Hun er mastergradsstudent ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU og er selv aktiv syklist.

Sykkeldrakter må være helt kroppsnære, men det betyr ikke nødvendigvis at stoffet skal være helt glatt. Draktene Spurkland har med seg til testingen har nemlig innfelt stoff med forskjellig struktur eller ruhet i overflaten.

– For å oppnå minst mulig luftmotstand må ruheten i overflaten tilpasses kroppsdelens form og hastigheten på luftstrømmen rundt kroppsdelen. Ved å sette sammen en sykkeldrakt av flere forskjellige materialer med ulik overflateruhet, kan man til en viss grad påvirke hvordan luften strømmer rundt syklisten.

Når hundredelene teller

De nydesignede testdraktene skal til pers i vindtunnelen – på en virkelig person. Proffsyklist Ingrid Lorvik har stilt seg til disposisjon. Landslagssyklisten er vant til daglige treningsturer på flerfoldige mil, så økta i vindtunnelen blir som en bitteliten oppvarming å regne.

Spurkland har likevel med et lite lager av sjokolade og nøtter for å holde energien oppe. For én ting er sikkert: Det blåser temmelig frisk motvind når luftstrømmen inne i tunnelen slås på.

– Det er viktig at draktene er mest mulig tettsittende. Vi merker det med én gang det kommer luft inn mellom drakten og kroppen. Drakten må sitte klistra, sier Lorvik.

Når hun sykler i Sør-Europa hvor det er veldig varmt, er det godt for komforten at det er innfelt netting enkelte steder slik at det blir litt luftig.

– Drakta har nok ikke så mye å si for en vanlig mosjonist, men for oss har den mye å si. Det er også et psykologisk element knyttet til det å vite at du har det beste utstyret. Mye sitter i hodet når du skal gi det siste du har av krefter, sier Lorvik.

I kraftig motvind

I en datamaskin koblet til vindtunnelen har Spurkland programmert inn ulike variabler hun vil måle. Sykkelen som brukes i testen, er fastspent på en vekt som blant annet måler aerodynamisk drag. Trykk og temperatur er også størrelser som mates inn i programmet.

Under testingen gjøres mange målesekvenser på 30 sekunder hver. Halvparten er dynamiske, det vil si syklisten tråkker i en jevn frekvens. Den andre halvparten er statiske, det vil si at syklisten sitter musestille i samme posisjon.

I alle forsøkene er motvinden inne i tunnelen temmelig frisk. Hastigheten varierer fra 35 til 65 kilometer i timen.

Ingrid Lorvik følger med på skjermbildet at hun sitter i den samme posisjonen under hele testsyklingen. (Foto: Idun Haugan, NTNU)
Ingrid Lorvik følger med på skjermbildet at hun sitter i den samme posisjonen under hele testsyklingen. (Foto: Idun Haugan, NTNU)

På sporet av en forbedret drakt

Når Spurkland i etterkant analyserer datamaterialet, trekker hun ut følgende resultater:

– Det ser ut til at endret materiale på ermer og skuldre kan ha positiv effekt. Buksen med en utradisjonell struktur kom best ut i den første testen, så det blir spennende å jobbe videre med den. Jeg har en del flere tester å gjøre før jeg kan konkludere noe, sier Spurkland.

Forskjellig plassering av skuldersømmer og ulik stoffkvalitet i ermene prøves ut. (Foto: Idun Haugan, NTNU)
Forskjellig plassering av skuldersømmer og ulik stoffkvalitet i ermene prøves ut. (Foto: Idun Haugan, NTNU)

Neste steg er nå å få laget en ny testdrakt med justeringer basert på det som kom fram under prøvingen i vindtunnelen. Det er Trimtex som er oppdragsgiver for Spurklands arbeid og som lager testdraktene.

– Det blir blant annet noen endringer i plassering av sømmer på trøya slik at de i større grad går i fartsretningen. Vi har også endret litt på lengden på ermene og på plassering av lommene.

– I tillegg skal vi teste hvor mye ekstra struktur nederst på shortsen og på ermene har å si. Denne draktutgaven skal så ut i en ny testrunde både på en levende syklist og på en dukke, i hastigheter fra 35 til 75 kilometer i timen, forklarer Spurkland.

Det er ikke gjort i fei å skulle vinne hundredeler. Men hvis Spurklands tester viser gode resultater, kan proffsyklister etter hvert stille i nye og forbedrede drakter. Som gir det bitte lille ekstra for farten.