Matthias Brändle skal i kveld prøve seg på timerekorden på sykkel. Inne på velodromen slipper han vinden han kjemper mot her, i Vuelta e Espana i 2011.

Sykler fortere om kvelden

Når østerrikeren Matthias Brändle i dag setter seg på sykkelen for å prøve å slette Jens Voigts seks uker gamle timerekord på sykkel, er det neppe tilfeldig at forsøket foregår på kveldstid.

30.10 2014 15:12

Forskning viser nemlig at syklister presterer bedre på kvelden enn om morgenen.

I en fersk studie fra Universitetet i Alagoas i Brasil syklet testsyklistene i snitt 6,5 sekunder fortere om kvelden enn om morgenen da de ble satt til å tråkke 1000 meter på en ergometersykkel.

Klokka åtte om morgenen brukte de i gjennomsnitt 94,7 sekunder på en kilometer, mens de klokka seks om kvelden bare trengte 88,2 sekunder på den samme distansen. En forskjell på nesten sju prosent kan utgjøre rundt 3,5 kilometer på en time for profesjonelle ryttere som Brändle og Voigt.

Syklistene i forsøket var godt trent, og vant til å sykle konkurranser, men langt fra noen toppidrettsutøvere. De måtte avstå fra å spise i forkant av testen, for at ikke inntak av mat skulle påvirke resultatene.

Siden testen ble syklet innendørs, ble ikke rytterne påvirket av vær og vind, og forskerne sørget også for at temperatur og luftfuktighet var den samme når syklet klokka åtte om morgenen som når de prøvde seg klokka seks om kvleden.


Jens Voigt under rekordrittet i september.

Uvisst hvorfor

Tidligere forskning har også vist at den fysiske prestasjonen kan være bedre om kvelden enn om morgenen, men de brasilianske forskerne er ikke sikre på hvorfor det er slik. De antyder imidlertid at det har å gjøre med hormonelle forskjeller på de ulike tidspunktene eller de små forskjellene de observerte i stoffskiftet. Stoffskifte er en fellesbetegnelse på de kjemiske prosessene i kroppen som får stoffer til å bygges opp eller brytes ned.

Uansett årsak kan klokkeslettet hjelpe Brändle når han sju i kveld starter sitt rekordforsøk i velodromen i World Cycling Centre i Aigle i Sveits.

Han må klare minst 256 runder i løpet av én time på den 200 meter lange banen for å slette Voigts rekord. Tyskeren tilbakela 51,115 kilometer da han slo den forrige, ni år gamle rekorden i Grenchen i Sveits, 18. september i år.

Voigt syklet for øvrig også om kvelden, så han kan ikke skylde på tidspunktet hvis han klokka åtte i kveld er slettet fra rekordbøkene.

Oppdatering 31. oktober 2014:

Selv om han fikk det tungt mot slutten, hadde Matthias Brändle små problemer med å sette ny timerekord. 51 852 meter la han bak seg på 60 minutter. Altså en snittfart på 51,852 km/t.

Referanse:

Fernandes m.fl: Effect of Time of Day on Performance, Hormonal and Metabolic Response during a 1000-M Cycling Time Trial, PLOS One, October 07, 2014, doi: 10.1371/journal.pone.0109954.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Timerekorden på sykkel

Det dreier seg rett og slett om å sykle lengst mulig i løpet av én time.

Den første rekorden ble satt i 1873, da James Moore syklet litt over 23 kilometer i Wolverhampton i England.

Siden har storheter som Fausto Coppi, Jacques Anquetil, Eddy Merckx, og Miguel Indurain gjort vellykkede forsøk på å erobre timerekorden.

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.