Abort: Noen våger ikke engang snakke med sin egen mor
En ny studie viser at kvinnene ønsker å bli møtt med forståelse for sin usikkerhet.
Nesten halvparten av alle svangerskap er ikke planlagt. I 2017 ble det utført 12 733 aborter i Norge. Tallet på levendefødsler samme år var 56 600.
I sitt doktorgradsarbeid har universitetslektor Marianne Kjelsvik ved NTNU i Ålesund intervjuet 13 kvinner i alderen 18-36 år som kom til sykehuset for å ta abort, men som var så sterkt i tvil om sitt valg at de dro hjem igjen for å tenke seg mer om.
Mellom 10 og 20 prosent er fortsatt usikre om de skal ta abort når de kommer for å få utført prosedyren.
– Kvinnene fortalte at de hadde vært svært forsiktige med hvem de snakket med om abort. Ikke alle hadde tatt opp temaet med mannen de var blitt gravid med. De hadde søkt på nettet for å finne historier om kvinner som hadde vært i samme situasjon. Da jeg spurte om det var noen de gjerne skulle ha snakket med, men vegret seg, svarte flere «moren min», forteller Marianne Kjelsvik, som arbeider ved Institutt for helsevitenskap, NTNU.
Tabu i generasjoner
Blant kvinnene som hadde tatt alvorspraten med moren, opplevde flere at mødrene åpnet opp om at de selv hadde tatt abort.
Alle har en mening om abort, men for kvinnene som sto i situasjonen ble det meget komplekst hva som var rett og galt.
– Når dette holdes hemmelig, også overfor de nærmeste, sier det noe om hvor alene kvinnen kan kjenne seg, sier Marianne Kjelsvik.
Doktorgradsstipendiaten er utdannet sykepleier og har lang erfaring i veiledningstjenesten Amathea, en uavhengig helsetjeneste som har som mål at kvinnens valg skal være så gjennomtenkt at hun lever godt med det etterpå.
Stemmen vi ikke hører
I abortdebatten savner Kjelsvik stemmene til kvinner som har opplevd valget mellom å avbryte eller fullføre svangerskapet.
– Ideelt skal kvinnen som vil ta abort være sikker på sitt valg, men mange er usikre. De har havnet i en situasjon der det ikke ligger til rette for å få barn, samtidig som de synes det er vanskelig å ta abort. Da må det endelige valget tas på sykehuset.
Svært vanskelige situasjoner kan oppstå. Noen blant helsepersonellet Kjelsvik intervjuet fortalte at de hadde opplevd tilfeller der kvinnen forsøker å kaste opp etter at hun har tatt pillen som avslutter svangerskapet.
– Helsepersonell har en travel hverdag, og flere fortalte at de ikke hadde fått opplæring i hvordan de skulle hjelpe kvinner som var i tvil.
Religion spiller ofte en rolle i debatter om abort. Kvinnene i studien viste imidlertid ikke til religion når de snakket om sine verdier.
– De har sine egne verdier, og kvinnene i studien var opptatt av det handlet om et liv. De vurderte muligheten for et liv med et barn. Alle har en mening om abort, men for kvinnene som sto i situasjonen ble det meget komplekst hva som var rett og galt, sier Kjelsvik.
Vanskelig for helsepersonell
De 13 kvinnene i studien var rekruttert fra seks ulike sykehus rundt om i landet. Kvinnene opplevde å bli godt tatt imot på sykehuset da de kom for å ta abort. De følte seg respektert.
Men samtidig hadde de ønsket at personalet kunne møtt tvilen deres bedre. Ikke nødvendigvis med gode råd, men at noen ville lytte til dem.
De hadde stort behov for noen å snakke med. Noen å fortelle hvor vanskelig det var for dem. Helsepersonellet på sin side var veldig forsiktige for ikke å virke dømmende, eller påvirke kvinnen i noen retning.
– Helsepersonell har en travel hverdag, og flere fortalte at de ikke hadde fått opplæring i hvordan de skulle hjelpe kvinner som var i tvil. Kommer flere tvilende kvinner samme dag, kan det velte timeplanen helt. Jeg mener man bør sette av mer tid, og at det ikke må være opp til den enkelte sykepleier å hjelpe.
– Alle er tjent med at kvinnen er trygg på at hun gjør et riktig valg. For at helsepersonell skal unngå å virke fordømmende eller påvirke valget, foreslår jeg å innlede med et åpent spørsmål. Hvordan har det vært for deg å ta avgjørelsen om abort? Dette spørsmålet signaliserer ikke fordømmelse, men omsorg, sier Kjelsvik.
Tvil uansett
Selv etter at kvinnene hadde tatt det endelige valget, kunne tvilen vare ved. Kjelsvik fulgte dem opp med et intervju fire uker etter at de hadde bestemt seg, og etter at uke 12 var passert.
Alle var lettet over å ha kommet gjennom en vanskelig tid, men samtidig var noen usikre på om de hadde gjort riktig.
De som hadde valgt å fullføre svangerskapet kunne ha blandede følelser. Noen var urolige fordi de ikke gledet seg over å være gravid, og bekymret seg for om de kom til å bli glad i barnet. Årsaken til at de hadde vurdert å ta abort hadde jo ikke forsvunnet. Noen av dem som hadde tatt abort, hadde tanker om at de egentlig kunne ha vært gravide.
– Tabuet krymper
Berge Solberg, professor i medisinsk etikk ved NTNU, tror skepsisen mot å involvere omverden i spørsmålet om abort har mange årsaker.
– Det foregår en avmystifisering og avtabuisering av abort. Flere og flere står frem og forteller at de har tatt abort. Men selv om det foregår store samfunnsdebatter om temaet, oppleves spørsmålet som veldig privat for den som står oppe i situasjonen. Også de som betrakter abort som uproblematisk, og ikke etisk vanskelig, vet at folk kan ha sterke meninger i motsatt retning. Dermed blir man forsiktig med å bringe temaet på bane, sier Solberg.
Han er nestleder for den Nasjonalt Forskningsetiske komité for medisin og helsefag.
Fullt menneske ved fødselen
Abortloven kom etter en lang historisk kamp for kvinners rettigheter.
Norsk abortlov er fundert på at kvinnen har råderett over sin egen kropp, dette gjelder uinnskrenket inntil utgangen av uke 12 i svangerskapet.
Etter 12 uke skal en nemnd ta den endelige beslutningen, og veie kvinnens interesser opp mot fosterets rett til liv. Da kan det oppstå en interessekonflikt. Nemndene er pålagt å ta sterkt hensyn til kvinnens synspunkt, og i de aller fleste tilfeller blir hennes valg etterkommet. Kravene til innvilgelse av abort øker med svangerskapets lengde.
– Når får barnet retten til å leve?
– Praksis i norsk rettsoppfatning er nok at man får fullt menneskeverd først ved fødselen. Men selv om loven skulle tolkes dithen at fosteret har full moralsk status som en person også før fødsel, er heller ikke det ensbetydende med at abort ikke er lov. Kvinnens råderett over egen kropp kan trumfe fosterets rett til liv, sier Solberg.
Midlertidig frys
Debatten om fosterreduksjon, å abortere et av fostrene når kvinnen har tvillinger, ble et hett tema etter at Justisdepartementet fortolket abortloven slik at full selvbestemmelse også gjaldt i slike tilfeller.
I regjeringsplattformen fra Granavolden ble Høyre, Frp, Venstre og KrF enige om å fjerne muligheten til selvbestemt fosterreduksjon, og å fryse abortloven og bioteknologiloven. Når «frysetiden» er over, tror Solberg at det vil komme forslag om liberalisering.
– Det er mer sannsynlig at det blir en liberalisering enn en innstramming av abortloven og bioteknologiloven. Det er imidlertid stor oppslutning om dagens abortlov, og omkamper kan bidra til skarpere fronter, mener Berge Solberg.
Like mange aborter uansett lov
Ifølge etikkprofessoren er det i praksis ikke noen forskjell i antall aborter fra land til land, selv om lovgivningen er ulik.
Irland hadde inntil nylig et forbud mot abort, men konsekvensen var at irske kvinner reiste til England og fikk den gjennomført.
– Vi ser at lovgivningen på dette feltet ikke virker inn på handlingsvalget. Konsekvensen av et forbud eller svært strenge lover mot abort er ikke færre aborter, men langt farligere aborter, og mye lidelse. Usikre aborter er et stort globalt helseproblem, sier Berge Solberg.
Referanser:
Kjelsvik, M. mfl: Women’s experiences when unsure about whether or not to have an abortion in the first trimester. Health Care for Women International 2018; 39(7), 784-807. doi:10.1080/07399332.2018.1465945
Kjelsvik, M. mfl: Walking on a tightrope – Caring for ambivalent women considering abortions in the first trimester. J Clin Nurs 2018; 27(21-22), 4192-4202. doi:10.1111/jocn.14612
Kjelsvik, M. mfl: Beyond autonomy and care: experiences of ambivalent abortion seekers. Nursing Ethics 2019; doi: 10.1177/0969733018819128
