I en ny studie har sykepleier Marianne Kjelsvik sett nærmere på hvordan helsepersonell møter kvinner som er usikre på om de virkelig vil ta abort.

Disse sykepleierne og legene jobber på gynekologiske poliklinikker, og tar imot gravide som ønsker abort.

– Jeg ville undersøke hva som skjer når det viser seg at kvinnene ikke er så sikre i sitt valg likevel, sier sykepleier Marianne Kjelsvik.

Hun er doktorgradsstudent ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og ansatt ved Institutt for helsevitenskap, NTNU Ålesund.

Følte ansvar for kvinnene

Hun har tidligere gjort en studie der hun intervjuet kvinner som var usikre på om de skulle ta abort.

– Det ble tydelig for meg at det nok ikke var enkelt å bistå disse kvinnene, sier Kjelsvik.

Når kvinnene kommer inn til poliklinikken for å ta abort, skal det egentlig være en kort konsultasjon der de får en pille som starter prosessen. Så skal kvinnene komme tilbake to dager senere for å få en ny pille, som starter blødningen – denne kan de også ta hjemme.

– Men under denne første konsultasjonen blir det iblant tydelig at kvinnene ikke er så sikre likevel. Alle de jeg intervjuet følte et stort ansvar for at kvinnen skal være sikker før hun tar avgjørelsen, sier hun.

Ville forebygge anger

19 sykepleiere og én lege fra ulike sykehus ble intervjuet i grupper. Flere av dem hadde opplevd at kvinnen angret seg etter at hun hadde tatt pillen som starter abortprosessen. Da er det usikkert hvordan det går med fosteret.

For å unngå dette, var helsepersonellet svært oppmerksomme når kvinnene kom inn for abort.

Les også

Abort ga ikke mer depresjon

– De følte at det var deres ansvar å avdekke om kvinnen var usikker. Noen kvinner uttrykte usikkerheten åpent, mens andre gråt eller hadde et kroppsspråk som tydet på ambivalens, sier hun.

Når en sykepleier trodde den gravide var usikker, prøvde hun ofte å spørre henne på en forsiktig måte hva hun egentlig ønsket.

– De ønsket ikke å påvirke kvinnens avgjørelse, bare å undersøke om hun virkelig var klar for dette, sier Kjelsvik.

Da de skulle gi kvinnen pillen, var de ekstra oppmerksomme. De sjekket om hun hadde forstått effekten av medisinen og om hun følte seg klar.

Balansekunst

De som ble intervjuet følte at det var en balansekunst å håndtere kvinnenes usikkerhet.

«Det er krevende å være i en slik situasjon. Du må involvere deg og samtidig unngå å påvirke kvinnen», sier en av sykepleierne i studien.

Samtidig er det begrenset med tid til å snakke om kvinnens komplekse følelser og livssituasjon.

– Helsepersonellet hadde ikke fått noen spesiell opplæring i å snakke med kvinnene, deres jobb var å tilrettelegge for aborten. Mange av de gravide hadde ikke snakket med fastlegen sin først, men bestilt time for abort direkte på sykehuset, sier Kjelsvik.

Helsepersonellet gjorde en ultralyd under konsultasjonen.

Les også

Hvor mye er kvinners liv og helse verdt?

– Noen ganger spurte kvinnen om å få se bildet av fosteret. Vanligvis fikk hun ikke det, fordi personalet ønsket å beskytte henne. Men under intervjuene diskuterte helsepersonellet om de egentlig hadde rett til å holde tilbake denne informasjonen.

Noen ganger ba helsepersonellet kvinnen om å tenke seg om, og heller komme tilbake når hun hadde bestemt seg. De ønsket å støtte kvinnen, uansett hva hun bestemte seg for.

Ingen debriefing

Ingen av de fire sykehusene som deltok i studien tilbød noen form for debriefing for helsepersonellet som sto oppe i disse vanskelige samtalene. Mange av informantene uttrykte et ønske om å kunne diskutere møtet med noen.

«Du møter noen som vekker medfølelsen din og du må bare diskutere eller beskrive møtet til noen andre, eller bare få ut følelsene», sier en sykepleier i et av intervjuene.

Helsepersonellet følte seg overlatt til seg selv, og ofte med for dårlig tid til å snakke med kvinnen. Noen ganger henviste de kvinnen til stiftelsen Amathea, når de følte de ikke strakk til.

Amathea er en landsdekkende helsetjeneste som tilbyr gratis veiledning til kvinner og par som har blitt gravide uten at de har planlagt det.

Et stille tema

Kjelsvik påpeker at det å ta abort kan være en tøff avgjørelse.

– Dette er et stille tema som det snakkes lite om. Man vet at rundt 10 prosent av de som søker om abort, ombestemmer seg. Internasjonale studier viser at 10-20 prosent av de som kommer til sykehuset for å forberedes til abort er usikre, sier hun.

Les også denne fra Universitetet i Bergen

Føler seg alene i valget om abort

Kjelsvik mener det er nødvendig å ruste helsepersonellet på poliklinikkene bedre til å møte de usikre kvinnene på en god måte.

– De foreslo selv at det burde etableres mulighet for debriefing, opplæring og nasjonale samlinger for sykepleiere på gynekologiske avdelinger. På sykehusene bør det også etableres små grupper der de kan diskutere temaet, sier hun.

Erfarne sykepleiere

Seksjonsleder Kristin Schmitz ved gynekologisk poliklinikk på St. Olavs Hospital sier det er svært viktig at det er erfarne sykepleiere som møter disse kvinnene som kommer inn for å ta abort.

– Dette er et vanskelig valg. Vi har erfarne sykepleiere som jobber med dette hos oss, og et godt samarbeid med Amathea og sosionomtjenesten ved sykehuset, sier hun.

Likevel kan det alltid være mulig å gjøre ting bedre, understreker hun.

– Det er viktig at vi forbedrer oss, og vi kunne godt tenkt oss mer utdanning i kommunikasjonsteknikk, og å treffe andre som jobber med det samme og jobbe med caser – det er vi åpne for, sier Schmitz.

En vanlig konsultasjon hos sykepleier varer rundt et kvarter – dette er veiledende.

– Er ikke det kort tid?

– Dette betyr ikke at stoppeklokka går. Vi bruker den tiden som trengs hvis den gravide er i tvil, da vil en annen sykepleier ta de pasientene som venter. Vi skal føle oss trygge på at pasienten er sikker før hun får pillen som setter i gang aborten, sier Schmitz.

Referanse:

Marianne Kjelsvik m.fl: Walking on a tightrope—Caring for ambivalent women considering abortions in the first trimester, Journal of Clinical Nursing, juli 2018

Les også

Norge har færrest tenåringsaborter i Norden