Torturofre blir oppfattet som vanskelig å behandle.  (Foto: Pool, Reuters, NTB scanpix)
Torturofre blir oppfattet som vanskelig å behandle. (Foto: Pool, Reuters, NTB scanpix)

Testet ut behandling av torturofre

Mennesker som har opplevd tortur, er vanskelige å behandle, men kanskje kan det hjelpe å snakke seg i detalj gjennom torturopplevelsene. 

Publisert

Å oppleve tortur er en av de belastningene som gir høyest risiko for å utvikle alvorlige psykiske helseplager. Torturofre er også den gruppen som det er vanskeligst å finne gode behandlingsmetoder for. Nå er forskere på sporet av en metode som faktisk kan hjelpe. 

Joar Øveraas Halvorsen har i sin doktorgrad ved Psykologisk institutt ved NTNU vist at en metode som kalles narrativ eksponeringsterapi kan ha god effekt. Det innebærer at torturofrene får hjelp til å konfrontere minnene sine ved å snakke seg gjennom alle opplevelsene de har blitt utsatt for.

Det handler om at de tar fram en og en situasjon og forteller detaljert om de horrible opplevelsene. 

Halvorsen ble nylig tildelt prisen «Årets doktorgrad» av Norsk Psykologforening for dette arbeidet. 

– Det å oppleve tortur er noe av det mest traumatiske man kan oppleve, sier han.

– Torturoverlevere er en gruppe med svært store behov for effektiv behandling, men paradoksalt nok er det så langt gjort lite forskning på behandling av denne gruppen. Avhandlingen min er et ørlite steg på veien for å finne bedre behandling for torturoverlevere.

Prøver å glemme

En del av studien har Halvorsen gjort blant flyktninger og asylsøkere i Norge som har opplevd fysisk og psykisk tortur. Gruppen som er med i studien, har fått behandling med narrativ eksponeringsterapi.

Han forteller at mennesker med en posttraumatiske lidelse gjerne prøver å glemme det de har opplevd og unngår situasjoner som konfronterer dem med minnene. Det som er spesielt med torturofrene, er at de har opplevd mange traumer.

– Vi setter derfor opp livslinjen til pasientene og snakker oss gjennom alle livshendelsene, gjerne mange ganger omkring hver opplevelse, sier Halvorsen. 

– Dette er en krevende behandlingsmetode, men gjennom den lærer pasientene å forstå at minnene ikke er farlige.

Joar Øveraas Halvorsen jobber nå 50 prosent som klinisk psykolog ved Nidaros Distriktspsykiatriske Senter og 50 prosent i post.doc.-stilling ved Spesialpoliklinikken for traumer og PTSD. Der forsker han blant annet på psykologisk behandling av PTSD. (Foto: NTNU)
Joar Øveraas Halvorsen jobber nå 50 prosent som klinisk psykolog ved Nidaros Distriktspsykiatriske Senter og 50 prosent i post.doc.-stilling ved Spesialpoliklinikken for traumer og PTSD. Der forsker han blant annet på psykologisk behandling av PTSD. (Foto: NTNU)

– Grunn til optimisme

Ifølge studien har 60 prosent av de som har vært i behandling en klinisk signifikant effekt. Erfaringene så langt viser at symptomene blir tydelig redusert gjennom den psykologiske behandlingen.

– Tidligere har forskere antatt at traumebehandling har liten effekt på denne gruppen, men funnene gir grunnlag for en viss optimisme, mener Halvorsen.

Han understreker at studien baserer seg på en liten gruppe med 16 pasienter og at dette må tas med i beregningen. Det trengs rett og slett mer forskning om temaet for å kunne konkludere mer sikkert. 

Narrativ eksponeringsterapi ble utviklet for arbeid i flyktningleire i Afrika og Asia av traumespesialister tilknyttet den internasjonale bistandsorganisasjonen Victims voice (VIVO).

I Norge ble metoden introdusert av psykologspesialist Håkon Stenmark. Han har vært prosjektleder for behandlingsprosjektene som inngår i Joar Øveraas Halvorsen sin avhandling.

Opplever verden som uvirkelig

– Selv om vi ser at narrativ eksponeringsterapi kan ha en effekt, ser vi også at noen ikke har nytte av behandlingen, sier Halvorsen. 

En annen problemstilling han derfor har tatt for seg i doktorgraden, er om det som på fagspråket kalles dissosiative symptomer påvirker effekten av behandling. Det som kjennetegner dissosiative symptomer er at personen opplever verden rundt seg som uvirkelig eller seg selv og sin egen kropp som uvirkelig.

Forskere antar at pasienter som opplever mye dissosiative symptomer, har dårligere behandlingsutfall enn pasienter som ikke har disse symptomene.

– Det er en utbredt antagelse at disse pasientene ikke har særlig effekt av traumebehandling. Studien vår viser imidlertid at pasientene responderer like godt eller like dårlig på behandling, sier Halvorsen.

Han påpeker at de ikke har funnet ut hvorfor noen pasienter responderer positivt på behandlingen og noen ikke. 

– Har en lang vei å gå

I Norge behandles denne gruppen pasienter, som ofte har store helseplager, både psykiske og somatiske. Plagene er vanskelig å behandle i det ordinære helseapparatet.

– Behandling av torturoverlevere bør være tverrfaglig. Norsk helsevesen i dag mangler en helhetlig og tverrfaglig behandling. Vi har en lang vei å gå i Norge for å opprette en spesialisert og helhetlig behandling, sier Halvorsen.

Et steg på veien er å kartlegge hva som virker av behandling og deretter kartlegge hvordan denne kan integreres i en helhetlig behandling. 

Politiske fanger under apartheid-regimet

Halvorsen har også samlet inn data fra politiske fanger som ble utsatt for grov tortur under apartheid-regimet i Sør-Afrika. Via en organisasjon som representer de politiske fangene, har den sørafrikanske professoren Ashraf Kagee ved Stellenbosch University samlet inn data fra 143 torturofre. 

Apartheidregimet i landet ble avskaffet for over 20 år siden, i 1994.

Hovedfunnet i denne delen av studien er at opptil 80 prosent av torturofrene fortsatt har så alvorlige psykiske helseplager at de har en diagnostiserbar psykisk lidelse. 

– I tidligere forskning har forskere antatt at det å motta sosial støtte og oppmerksomhet fra omgivelsene i etterkant, har en helsefremmende effekt. Blant de som er med i undersøkelsen fra Sør-Afrika, synes imidlertid ikke sosial støtte å ha en beskyttende effekt. Funn i disse datae​ne tyder også på at det å motta negativ sosial støtte, som det å bli kritisert av eller føle seg sviktet av sine nærmeste, forsterker helseplagene. 

Referanse: 

Joar Øveraas Halvorsen. Prediktorer og effekt av psykologisk behandling for psykologiske følgetilstander etter tortur, doktorgradsavhandling ved NTNU, juni 2015. 

Joar Øveraas Halvorsen og Ashraf Kagee. Predictors of Psychological Sequelae of Torture Among South African Former Political Prisoners i Journal of International Violence, volum 25, nummer 6, juni 2010. Sammendrag

Joar Øveraas Halvorsen og Håkon Stenmark. Narrative exposure therapy for posttraumatic stress disorder in tortured refugees: A preliminary uncontrolled trial i Scandinavian Journal of Psychology, november 2010. Sammendrag.

Joar Øveraas Halvorsen, mfl. Does dissociation moderate treatment outcomes of narrative exposure therapy for PTSD? A secondary analysis from a randomized controlled clinical trial i Science Direct, volum 57, juni 2014. Sammendrag