Forskere har sett på det de kaller relasjonsbygging i digitale klasserom, der studenter og forelesere bruker digitale plattformer i undervisningen.

Forholdene mellom folk, hvordan vi lærer og måten vi bygger nettverk på endrer seg delvis når vi ikke lenger kan ta hverandre i hånda og se hverandre direkte i øynene.

– Byggingen av sosiale relasjoner kan gå tapt når undervisningen går digitalt. Dette er nettverksbyggingen som normalt skjer gjennom kaffepauser, felles lunsj og i køen ved toalettet eller kaffemaskinen, sier førsteamanuensis Gunhild Marie Roald ved Institutt for pedagogikk og livslang læring på NTNU.

Karriereveileder Camilla Hellesøy Krogstie ved Karrieresenteret på Universitetet i Oslo, førsteamanuensis Patric Wallin og universitetslektor Kristin Landrø ved Institutt for pedagogikk og livslang læring på NTNU deltok også i forskergruppen.

Nyere plattformer kan gi mer fellesskap

Forskernes datamateriale består av logger fra og gruppeintervjuer med studenter på et digitalt videreutdanningsemne.

Deltakerne opplevde ikke i stor grad å være en del av et læringsfellesskap. Men dette kan skyldes mediet, mener Roald:

– I denne undervisningen brukte vi plattformen Blackboard Collaborate Ultra. Der kan du bare se fire ansikt på skjermen samtidig. Kanskje har fellesskaps- og tilhørighetsfølelsen endret seg ettersom nye plattformer er tatt i bruk utover i pandemien? undrer Roald.

Selv digital mingling er mulig nå, for eksempel gjennom plattformen Kumospace.

Der kan folk møtes i et digitalt hjørne og snakke sammen to og to, for så å gå videre til neste person.

Mer fellesskap i små grupper

Forskerne ble overrasket av at relasjonsbygging også kan fungere godt digitalt så lenge deltakerne møtes i små grupper.

– Vår undervisning i karriereveiledning baserer seg i stor grad på at studentene skal øve på ferdigheter i veiledning på hverandre i grupper på tre, som møtes i digitale grupperom, sier Landrø.

– Vi var veldig spente på hvordan dette ville fungere. Det krever høy grad av tillit å gi av seg selv. Det gjelder både når du er i rollen som veileder, som veisøker og som observatør som gir tilbakemelding til veilederen etterpå. Alt dette med mennesker du aldri har møtt før, fortsetter Landrø.

Resultatene viser at forholdene lå godt til rette for relasjonsbygging i de små gruppene. Flere sa at de raskt utviklet tillit og trygghet der.

Dermed våget folk å prøve ut veiledningsteknikker og dele personlige tema og tilbakemeldinger med hverandre.

De fleste liker pauser

Underviserne var ekstra nøye med å legge inn pauser mellom undervisningsøktene. Det satte de fleste deltakerne pris på.

– Lunsjpausen ble brukt til alskens sysler, forteller Landrø.

Deltakerne hadde for eksempel satt bolledeig, gått en tur, spist lunsjen utendørs, tatt unna klesvasken og fått gjort unna saker knyttet til jobb.

Men de som valgte å jobbe i pausen, satte ikke så stor pris på avbrekkene som de som brukte pausene til private aktiviteter. De som jobbet, ble sittende på samme sted og kunne bli utålmodige etter at kursopplegget skulle komme i gang igjen.

Men for noen bidro det å trekke seg tilbake fra undervisningsrommet i pausen til å prosessere stoffet fra kursdagen. Det kunne gi fordypet læring.

– På denne måten kan vi si at aktiviteter som kan knyttes til privatlivet, kan bidra positivt til læringsprosessen. Det blir en mer dynamisk veksling mellom det arbeidsrelaterte og det private. De to kan påvirke hverandre positivt, sier Roald.

Kombinasjon kan være best

Digitale plattformer gjør oss også mer tilgjengelige enn før, på godt og vondt. Det kan være fristende for enkelte å ofre fritid for bare ett lite møte til. Men dette gjelder ikke bare i den digitale verdenen.

Veslemøy Berg tok nylig mastergraden ved NTNU med et arbeid om hva som skjer med det sosiale samspillet mellom studenter når undervisningen ved et universitet foregår digitalt.

– I en stadig mer digitalisert hverdag er det viktig å huske på at vi mennesker er avhengige av den sosiale kontakten og av sosiale relasjoner oss imellom. Dette er noe som ikke kan erstattes av digitale læringsplattformer, sier Berg.

Studien hennes viser at studentene foretrekker fysiske læringsmiljø. Men også at de er åpne for en kombinasjon av fysiske og digitale møteplasser i sin studiehverdag.

– En kombinasjonsløsning kan fylle det sosiale behovet og samtidig gi rom for et mer praktisk og innovativt undervisningsopplegg, mener Berg.

Kunnskap er ikke det eneste viktige

Å utforme et undervisningsopplegg ved høyere utdanning krever mer enn bare den tekniske forståelsen av utdanningen, påpeker hun.

– Vi må også ta hensyn til den moralske dimensjonen ved utdanningen. Studietiden og høyere utdanning er ikke bare en tid for å tilegne seg kunnskap, men også en tid for å utvikle seg som person i samhandling med andre, sier Berg.

Referanse:

Kristin Landrø mfl.: Relation building in breakout groups. Designing Courses with Digital Technologies: Insights and Examples from Higher Education. Stefan Hrastinski (red.), Routledge, 2021. (Sammendrag) DOI:10.4324/9781003144175

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

• 

  Pasienter kan ha god effekt av virtuell virkelighet som terapi

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER