Nordmenn er glade i å fyre med ved. Det er lett å se når man kjører rundt i landet i de kalde årstidene. Langs husveggene står det stabler med ved, og røyk strømmer fra pipene.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fyrer 1,2 millioner husholdninger med ved.

I 2016 ble det brukt 1,1 millioner tonn ved. Det ga 5,34 TWh direkte varme og påvirket kanskje klimaet mer enn du tror.

– På den ene siden har denne oppvarmingsformen en betydelig oppvarmende klimaeffekt. Det er en grunn til bekymring. På den andre siden gir vedfyring også betydelig nedkjøling. Det er oppmuntrende, sier Anders Arvesen, som er forsker ved program for industriell økologi på NTNU.

Les også denne saken fra Sintef:

Gamle vedovner er bedre enn sitt rykte

Midlertidig oppvarming

Tidligere i år kom resultatene fra en stor studie som ser på klimapåvirkning i Norge, basert på såkalte stasjonære bioenergisystemer. Det vil si varme fra vedovner og fra fjernvarme produsert av trebiomasse.

– Det har blitt gjort mye forskning på dette temaet, men aldri før en så omfattende studie på ulike effekter på et nasjonalt nivå. Dette er første gang vi har satt sammen alle de ulike faktorene i en studie, sier Francesco Cherubini. Han er professor ved programmet for industriell økologi.

I 1991 bestemte OECD-landene seg for at forbrenning av biomasse ikke teller med i CO2-regnskapet. Teorien var at CO2 som slippes ut uansett tas opp igjen av naturen, og dermed går det hele i null. Fullt så enkelt er det dessverre ikke.

– Bioenergi fra skog er karbonnøytral i den forstand at skog er en fornybar ressurs. Trærne vil absorbere CO2 når de vokser opp igjen, men i en midlertidig periode vil det være en større mengde CO2 i atmosfæren, forklarer Arvesen.

Hogstområder virker kjølende

Hogst kan påvirke klima i negativ retning blant annet med utslipp fra anleggsmaskiner. Hogstflatene derimot, kan ha en kjølende effekt, fordi åpne områder reflekterer mer av det innkommende sollyset tilbake i atmosfæren, enn skogkledde områder.

– Nedkjølingseffekten varierer avhengig av hvor i landet hogsten skjer, ettersom ulike deler av landet har forskjellig snøforhold og skogtetthet, sier Arvesen.

Forskerne tar hensyn til dette i beregningene.

Les også:

Hvorfor er det så hyggelig med bål?

Sot varmer opp klima

De har også analysert hvordan andre utslipp fra vedfyring påvirker klimaet. Ut av de norske pipene strømmer det både metangass og ulike partikler. Disse partiklene kan både absorbere og reflektere solstråling. Mens organiske karbonpartikler virker avkjølende, har svart karbon – også kjent som sot – en klimaoppvarmende effekt.

I tillegg ødelegger svart karbon noe av snøens evne til å reflektere sollys, fordi den endrer farge på snølandskapet og igjen bidrar til økt nedsmelting.

Ved er bedre enn fossilt brensel

Svart karbon fra fyring med biomasse utgjør hele 1,6 millioner tonn CO2 i Norge, viser studien.

– Svart karbon er den viktigste årsaken til klimaoppvarming viser vår analyse. Det overrasket meg hvor stor betydning effekten fra sot var, selv om det ikke var helt uventet. For støvutslippene fra vedfyring er store, sier Arvesen.

– Det er behov for mer forskning på dette området, mener Cherubini. Han peker også på at reduserte utslipp av svart karbon også vil ha en positiv helseeffekt som følge av bedre luftkvalitet.

– Men skal vi slutte å fyre i peisen?

– Nei, det er fortsatt bedre å fyre med ved enn å benytte fossilt brensel, sier Cherubini.

Han understreker at her finnes det flere muligheter. Det kan komme nye og bedre ovner. Fram til de er på markedet kan man redusere partikkelutslippene ved å bytte ut gamle ovner.

Partikler i nano-størrelse

Mange nordmenn har allerede har byttet ut sine gamle ovner med nyere og mer rentbrennende ovner. Det har mer enn halvert utslippene av svart karbon siden begynnelsen på 2000-tallet.

Les også denne saken fra Sintef:

Vedfyringens ABC

I 2016 hadde 730 000 husholdninger ovner med ny teknologi. Mengden ved brent i ovner med gammel teknologi har avtatt med mer enn 75 prosent de siste 20 årene, ifølge SSB.

Gamle ovner slipper ut mer svart karbon enn nye. Og hvis den gode utviklingen fortsetter, vil vedovner i nær fremtid komme ned på samme nivå som pelletsovner. Utfordringen er de minste partiklene. Det forteller forsker ved Sintef Morten Seljeskog.

– Sot er partikler helt nede i nano-størrelse. Det er de utslippene som oftest er vanskeligst å bli kvitt. Derfor jobber vi også med å finne ut hvilke fysiske tiltak man må gjøre i forbrenningskammeret, for å minimere sotutslippene i alle ovner.

Referanser:

Anders Arvesen mfl: Cooling aerosols and changes in albedo counteract warming from CO2 and black carbon from forest bioenergy in Norway. Scientific Reports, Nature, volume 8, Article number: 3299 (2018)