I august 2016 går forskere ved NTNU ned i dypet ved Jan Mayen for å utforske undersjøiske vulkaner og mineralforekomstene rundt dem. (Illustrasjon: NTNU)
I august 2016 går forskere ved NTNU ned i dypet ved Jan Mayen for å utforske undersjøiske vulkaner og mineralforekomstene rundt dem. (Illustrasjon: NTNU)

Skal vi leve av havdypet etter oljen?

70 prosent av Jordas overflate består av vann, og det er her mye av fremtidens næringsutvikling vil skje. Forskere utvikler nå teknologien som trengs. 

Publisert

– Neste kapittel i norsk historie handler om å erobre havrommet, sa Jonas Gahr Støre på Lerchendalkonferansen 2016.

Han snakket om de store mulighetene som ligger i havrommet og om hvordan Norge bør utnytte og forvalte mulighetene.

Roboter og droner

Og skal vi tro forskerne, så har Norge flere konkurransefortrinn i havrommet.

– Det er et stort uutforsket felt, og vi jobber med å bygge ny kunnskap. For eksempel å forstå de biokjemiske og geologiske prosessene i havbunnen, sier Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havrom.

Men for å kartlegge havdypene trengs ny teknologi. 

– Og vi må også hele tiden forbedre teknologien vi allerede er gode på, som for eksempel dynamisk posisjonering. Innen undervannsrobotteknologi og droneteknologi er det en eksploderende utvikling, sier Schjølberg.

Banebrytende dypvannsdykk

Ett av de pågående forskningsprosjektene finner sted på Kon-Tiki2-ekspedisjonen i Stillehavet. Ekspedisjonen er i disse dager er på vei fra Påskeøya til Sør-Amerika. 

Her samler Pedro De La Torre planktonprøver.  (Foto: Kon-Tiki2)
Her samler Pedro De La Torre planktonprøver. (Foto: Kon-Tiki2)

Om bord på ekspedisjonens to primitive balsaflåter er helt ny teknologi med for å samle data fra de store havstrekningene flåtene krysser. Pedro de la Torre fra NTNU styrer teknologien, og 29. januar gjennomførte ekspedisjonen et banebrytende dypvannsdykk.

Måler klimadata på 2500 meters dyp

Både et dypvannskamera og en såkalt CTD, som blant annet måler dybde, temperatur, oksygen og klorofyll, ble senket ned til 2450 meters dyp. Kameraet er utviklet av Deepbots AS, som er et spin-off selskap ved NTNU. Sollys trenger ikke lenger ned enn til 200 meter, og dette kameraet er derfor utviklet med en egen lyskilde som gjør at det kan filme i det mørke havdypet.

Vanligvis bruker fagfolk store kraner og velutstyrte forskningsskip for å operere denne slags avansert utstyr, noe som fordrer store investeringer. En av fordelene med målingene på Kon-Tiki2-ekspedisjonen er nettopp at dette er lavkostforskning. Men det er ikke uproblematiske operasjoner.

– Å senke instrumentene ned gikk greit. Å heve dem opp igjen krevde full konsentrasjon av alle om bord. Vi slet med knuter på kevlartauet og belastningen av et kamera som veier ti kilo, en CTD som veier tre kilo, og ti kilo stein som var med som lodd. Når man legger til det enorme draget i vannet, blir oppgaven nokså umenneskelig. Ved å rotere oppgavene mellom de syv som er ombord klarte vi å heve instrumentene, uttaler forskningsansvarlig Pedro de Torre til Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).

Økt etterspørsel etter mineraler fra havbunnen

Et annet pågående forskningsfelt er pilotprosjektet Deep Sea Mining. Det handler om kartlegging av mineralressursene som finnes på havbunnen. Undersjøiske vulkaner, såkalte black smokers, bringer mineraler og metaller fra Jordens magma og opp til havbunnen. Det dreier seg om nikkel, kobber, sink, kobolt, sølv og gull.

Etterspørselen etter mineraler og ikke-jernholdige metaller som brukes i smarttelefoner, bærbare datamaskiner, LED-lys og elektriske motorer, øker konstant. Og landbaserte gruver er i ferd med å gå tomme.

Mineraler på havbunnen er foreløpig et stort uutforsket felt.

– Utvinning av disse mineralene vil kreve at vi tar i bruk den mest avanserte kompetansen vi har innen geologi, undervannsteknologi og marine operasjoner - og forskningskompetanse innen etikk og bærekraft, understreker Ingrid Schjølberg. 

Bilder fra dypet

Ecotone som utvikler ny teknologi for å utforske havdypet, har også utviklet undervannskameraet The Ecotone Scientific UHI (Underwater Hyperspectral Imager). Det er den første UHI som er laget for å gå så dypt som 6000 meter og ble i høst testet ut på et forskningstokt i Stillehavet.

– Dette er et hyperspektralt kamera. For fremtiden håper vi å utvikle en metode for å påvise mineraler i forbindelse med leting og utvinning av marine mineralressurser, sier Martin Ludvigsen ved Institutt for marin teknikk.