En ny generasjon trearkitekter

Trearkitekturen kommer tilbake etter flere  tiår dominert av mur og betong. En ny generasjon arkitekter gjør moderne grep med det urgamle materialet.

Publisert
Frirom ligger på taket av St. Olavs Hospital over Barneklinikken og er et sted hvor pårørende kan finne ro og rom til sorgbearbeiding. Frirom startet som et studentrposjekt og ble innviet i juni. (Foto: Frirom.no)
Frirom ligger på taket av St. Olavs Hospital over Barneklinikken og er et sted hvor pårørende kan finne ro og rom til sorgbearbeiding. Frirom startet som et studentrposjekt og ble innviet i juni. (Foto: Frirom.no)

Trebyen Trondheim hadde katastrofale bybranner på 1800-tallet og har hatt bryggebranner helt fram til våre dager. Så godt som hele Ålesund ble lagt i aske i 1904. Er det rart at trearkitektur har kommet i miskreditt?

Ålesund ble gjenreist i mur og betong. Også i Trondheim ble murtvang innført.  Murtrygghet ble et mantra, og helt fram til 1997 var det ulovlig å reise trebygg høyere enn tre etasjer.

– Fokus på å bruke andre materialer enn tre de siste tiårene, har gjort at vi har mistet minst én generasjon trearkitekter og -ingeniører. Derfor må vi bygge opp kompetansen på nytt, sier Harald Landrø ved NTNU. Han er leder for TreSenteret og professor på Institutt ved bygg, anlegg og transport. Instituttet samarbeider med Fakultet for arkitektur og billedkunst for å bygge opp et nasjonalt kompetansemiljø innen trearkitektur, rådgiving og bygging med tre.

Trygge på tre

Tyin tegnestue Arkitekter har tegnet og bygd mye i tre. Her et naust som er bygd om til en enkel hytte. (Foto: Pasi Aalto)
Tyin tegnestue Arkitekter har tegnet og bygd mye i tre. Her et naust som er bygd om til en enkel hytte. (Foto: Pasi Aalto)

Satsingen TreNova ved NTNU ble nylig valgt ut av Innovasjon Norge til å bli plattform for norsk tresatsing. TreNova er en videreføring av NTNUs program TreUnd som startet i 2005. Pasi Aalto, nyansatt prosjektleder for TreNova, betegner seg selv som et produkt av TreUnd.

– Mitt kull arkitektstudenter er et resultat av TreUnd-satsningen. Mange av oss jobber i dag med tre som materiale i arkitekturen, sier Pasi Aalto.  Han viser blant annet til Tyin tegnestue Arkitekter, som skaper prisbelønt arkitektur verden over.

– Vi er i ferd med å bygge opp en generasjon som er trygge på tre, sier Aalto.

Tett kontakt med næringen

Kontakt med industri og byggebransje er viktig i TreNova-satsingen. NTNU vil ha konkrete innspill fra byggeindustrien om hvilke felt bransjen trenger mer kunnskap om, slik at dette kan danne grunnlag for forskningsprosjekter på master- og doktorgradsnivå.

Naustet sett utenfra. (Foto: Pasi Aalto)
Naustet sett utenfra. (Foto: Pasi Aalto)

– Vi vil finne fram til konkrete forskningsprosjekter knyttet til trenæringen, basert på de utfordringer bransjen har. Og forskningen skal vi bruke aktivt inn i undervisningen, sier Pasi Aalto.

Kunnskapsutvikling rundt tre står i høysetet i TreNova. Forskning skal gi økt kompetanse hos treindustri, entreprenører, snekkere og arkitekter – og ikke minst rådgiverne i byggebransjen.

– Rådgiverne har mye kompetanse på betong og stål, men ikke på tre. Derfor skrus prisen opp både på rådgivingen og på prisoverslagene. Men det koster ikke nødvendigvis mer å bygge i tre enn i andre materialer. Man må bare ha kunnskap om hvordan, mener Landrø.

Bygg med lang levetid

Mange bygg fra de siste tiårene, både private og offentlige, har vist seg å ha kort levetid. Byggene eldes ikke så godt, og de må gjerne totalrenoveres eller rives etter et relativt kort liv.

Det er da et tankekors å se på de tusen år gamle stavkirkene som holder stand. Eller Stiftsgården i Trondheim, trepaleet fra 1700-tallet som i dag er kongeparets residens. Eller de enkle husene i samme by som ble reist på Hospitalsløkkan, etter at bydelen ble totalskadd i to bybranner i 1841 og 1842. Mange av tømmerhusene er intakte og attraktive bolighus den dag i dag. De fleste husene har riktignok blitt isolert i nyere tid, men de solide tømmerkassene består.
– Trearkitektur handler også om kulturarv, understreker Aalto.

Så var det dette med faren for brann i trebebyggelse.

– I dag har vi utviklet god kompetanse på å sikre trebygg mot brann. Blant annet med sprinkleranlegg og andre brannsikringstiltak som alarm, røykventilasjon, isolering og bruk av tykkere materialer, understreker Landrø.

Miljøvennlig materiale

Tre framstår på mange vis som framtidens materiale på grunn av miljøvennligheten.

– Når vi skaper bygg for framtiden, må vi tenke miljø. Her i Norge har vi stor tilgang på tre som ressurs, framholder Aalto.

– Passivhus eller nullutslipphus er noe vi er opptatt av i dag. Hoveddelen av utslippene kommer imidlertid fra prosessen med å skape byggematerialer i stål og betong, ikke fra selve driften av husene. Ved å bruke tre som materiale vil det være markant besparelse på utslippene under tilvirkingen av byggematerialene, understreker Landrø.

Studenter som bygger

I Rjukan har arkitekturstudenter reist en torgstue som lyser opp midt i sentrum. (Foto: Rallar Arkitekter)
I Rjukan har arkitekturstudenter reist en torgstue som lyser opp midt i sentrum. (Foto: Rallar Arkitekter)

Allerede første uka i arkitekturstudiet eksponeres studentene for tre. De blir kastet ut i en praktisk workshop hvor de skal bygge i fullskala. I tre.

Hver høst reises spennende temporære prosjekter på eller i nærheten av campus. Senere i studiet har masteroppgaver resultert i nyskapende, permanente bygg. I tre. Flere av prosjektene har høstet priser og nominasjoner.

Sneglehus for sorg

I juni var det åpning av to offentlige bygg som arkitektstudenter har stått bak. Verdens første «Frirom» er etablert på taket av St. Olavs Hospital. «Frirom» er en snegleformet pavljong som gir pårørende et skjermet rom for sorgbearbeiding.

Rett før sommerferien ferdigstilte studenter et signalbygg på Rjukan torg. Bygget er laget som et visningsrom for kunst, men det er også mulig for torghandlerne å bruke bygget. Utvendig er det bygget kledt med pleksiglassplater. Det gjør at folk også kan sitte inne i bygget og følge med på det som skjer ute.

Fugletittertårn og studiesenter

Fugletittertårnet som NTNU-studenter har reist i Rindal er seks meter høyt og tolv meter langt. (Foto: Trollheimsporten)
Fugletittertårnet som NTNU-studenter har reist i Rindal er seks meter høyt og tolv meter langt. (Foto: Trollheimsporten)

NTNU-arkitektstudenter ved NTNU har tidligere reist et fugletittertårn i Rindal. Studentgruppen med vinnerutkastet arbeidet med prefabrikkerte rammer på verkstedet i Trondheim, mens Rindal Maskin laget fundamentet. Etter en ukes arbeid var tårnet reist, og klart til å tas i bruk av turgåere i Rindal.

2012 vant NTNU-studenter pris for et studiesenter for barn på Filippinene. Senteret vant publikumsprisen i arkitektkonkurransen Architizer A+ Awards og er internasjonalt publisert. Se bilder av studiesenteret og les mer.