Gråspurv-bestanden i Norge er på vei nedover, men man har ikke visst hvorfor. Nå viser en fersk NTNU-studie at den er full av miljøgiften deca-BDE. – Miljøgifter kan være en viktig årsak til bestandsnedgangen, advarer forskerne.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Små sporven gjeng i tunet - full av miljøgift. (Foto: Frode Falkenberg)"
Bromerte flammehemmere
Fellesbetegnelse for en større gruppe organiske stoffer som virker hemmende på utvikling av brann.
Deka-BDE er en bromert flammehemmer som i Norge er tillatt brukt i transportmidler som biler, fly og tog.
All annen bruk av deka-209 ble forbudt fra 1. april 2008
Gråspurv (Passer domesticus)
Gråspurven hekker i hele nesten Norge og er i stor grad knyttet til menneskelig aktivitet.
Den trives i åpent kulturlandskap og er vanlig på gårdsbruk og i byer og tettsteder.
Gråspurven er standfugl og veldig stasjonær. Føden består hovedsakelig av frø og insekter.
Gråspurven legger 3-5 egg, og det er vanlig med 2-5 kull.
De har en rugetid på 13-14 dager, og ungene forlater redet etter 17 dager.
Artsdatabanken ved NTNU anslår at bestanden av gråspurv har gått tilbake med nesten femten prosent i løpet av de siste årene.
I enkelte europeiske land er den, tidligere så utbredte, utbredte fuglearten nesten utradert.
Fram til nå har man antatt at noen såkalte bromerte flammehemmere (BDE), som brukes til å gjøre ulike materialer i plast eller tekstil mindre brannfarlige, ikke tas opp i fugle- eller dyrekropper fordi molekylene er for store til det.
Lite forskning har vært gjort for å understøtte denne antakelsen.
Gift langt fra folk
Nå har professor Bjørn Munro Jenssen og post.doc Thomasz Ciesieski ved Biologisk institutt, NTNU, undersøkt gråspurv på Helgelandskysten, og konstatert betydelige mengder av denne miljøgiften.
De betegner funnet som illevarslende.
- Det er meget bekymringsfullt at nivåene av deka-BDE er så høye i gråspurv som lever i et område der en tilsynelatende har få eller ingen lokale kilder til denne miljøgiften, sier Ciesieski.
Største konsentrasjoner noensinne
Lirypa er ikke i faresonen - foreløpig. (Foto: Per Harald Olsen, NTNU)
Deka-BDE spres gjennom luften og avsettes antakelig på vegetasjon og på overflaten til insekter slik at miljøgiften tas opp gjennom føden til plante- og insekt-spisende fugler og dyr.
Dette funnet utgjør det høyeste nivået av deka-BDE som noen gang er rapportert i fugl i Europa.
Forskerne ved NTNU har også påvist konsentrasjoner av denne miljøgiften i lirype og fjellrype fra Sør-Norge, men her er konsentrasjonene mye lavere.
Ødelegger DNA
- Deka-BDE og andre liknende miljøgifter kan ødelegge DNA og påvirke atferd og reproduksjon hos dyr, og disse miljøgiftene kan derfor være en av årsakene til bestandsnedgangen hos spurv og andre arter i Norske økosystemer, sier professor Jenssen.
Vanligvis skjer det en opphoping av miljøgifter oppover i næringskjeden, gjennom at de akkumuleres i rovdyr som spiser byttedyr som får i seg giften gjennom maten.
I dette tilfelle skjer ikke dette, fordi molekylene er så store at lite blir overført fra byttedyr til rovdyr. Man finner derfor de høyeste konsentrasjonene i dyr som lever langt nede i næringskjeden.
Gråspurv. (Foto: Per Harald Olsen, NTNU)
Dør ut
- Giftvirkninger gjør at bestander av byttedyr reduseres, eller i verste fall dør ut. Dermed forringes næringsgrunnlaget for rovdyrene, forklarer professor Bjørn Munro Jenssen.
Annonse
Prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, er viktig for å identifisere hvordan miljøgifter påvirker det biologiske mangfoldet i Norge.
