Norge er et av verdens rikeste land – og den femte verste utslippsbøllen i Europa, i forhold til folketallet. Samtidig er nordmenn blant de minst bekymrede når det gjelder klimaforandringene.

Slik er det verden over. Bekymringsnivået i et lands befolkning ser ut til å henge nøye sammen med to ting: landets bruttonasjonalprodukt (BNP) – det vil si velstand – og landets utslipp av klimagasser.

Jo mer et land har av begge deler, desto mer ubekymret er dets befolkning.

Dette går fram av en global studie utført av postdok-stipendiat Hanno Sandvik ved NTNU.

Hollendere minst bekymret

Sandvik tok utgangspunkt i resultatene fra en elektronisk spørreundersøkelse som har vært gjennomført i 46 land.

Den omfattet land fra alle kontinenter og med ulike økonomier – bortsett fra fattige u-land hvor internettbaserte undersøkelser ikke fungerer.

Denne undersøkelsen viste at verdens minst klimabekymrede befolkning bor i det landet som først av alle vil få merke det om havet stiger – Nederland.

Dansker og nordmenn

Deretter følger Russland, USA, Latvia og Estland. Ser vi Vest-Europa for seg, følges de ubekymrede hollendere av nesten like ubekymrede dansker, belgiere, nordmenn og finner.

De fleste av disse menneskene får all den informasjon de vil ha – og mer til. Hvorfor da denne mangelen på bekymring?

Andre forskere har lett etter årsaker og variabler innad i de enkelte land: kjønn, alder, utdanningsnivå, familieinntekt, politisk syn og så videre. Sandvik er den første som har lett etter forklaringer på nasjonalt nivå.

Fortrenger ansvaret

– Mennesket vil gjerne fortrenge ubehagelige sannheter. Og særlig om man i tillegg er ansvarlig for noe som ikke er bra.

– Jeg hadde derfor en hypotese om at de landene som mest bidrar til den globale oppvarmingen, kanskje har en befolkning som helst ikke vil tro så mye på klimafarene, sier Sandvik.

Da han sammenholdt data om bekymring med data om utslipp, fikk han bekreftet sin mistanke:

- Jo større ansvar et land har for global oppvarming, jo større er befolkningens tilbøyelighet til å bortforklare eller fortrenge problemet. Og dersom landets utslipp øker, synker faktisk bekymringen ytterligere.

De største utslippsbøllene i verden, etter innbyggertall, er De forente arabiske emirater, USA, Canada, Australia og Estland. I Vest-Europa er Finland verst, fulgt av Irland, Danmark, Belgia og Norge.

Alle disse landene skårer påfallende høyt på ubekymrethet.

Vil nødig dele

Den mest påfallende sammenhengen kom imidlertid fram da Sandvik sammenholdt bekymringsdataene med de 46 landenes BNP: Jo rikere et land er, jo mindre bekymret er dets befolkning.

De fem rikeste landene i datasettet var Norge, USA, Irland, Danmark og Canada. Alle disse er i tillegg å betrakte som utslippsverstinger. Det gir altså dobbel grobunn for ubekymrethet.

Forskeren er ikke spesielt overrasket. All idealismeforskning viser at de som har det best, alltid er de minst villige til å bidra.

– Tar du den globale oppvarmingen inn over deg, forstår du at du må ofre noe. Og jo rikere du er, jo mindre har du lyst til å ofre. Da er det behageligere å bestemme at du egentlig ikke tror noe særlig på den klimatrusselen, sier Hanno Sandvik.

Referanse

Studien publiseres i tidsskriftet Climatic Change.