– Ledere er ikke innovative

Gode ledere vet at de ikke nødvendigvis er innovative. Gode ledere vet også hvem som er innovative i organisasjonen.

Publisert

– Noen mennesketyper er innovative, men ledertyper er sjelden innovative. Ledere må forstå og akseptere at de andre i bedriften eller organisasjonen må være innovative. En innovativ medarbeider er ikke konkurrent til lederen, sier NTNU-professor Eivin Røskaft.

– En god leder vil raskt finne ut hvem som er innovativ i staben. En god leder skal få frem de viktigste egenskapene hos alle medarbeidere, også de innovative. Lederen skal sørge for at rammevilkårene er slik at de innovative får tid og rom til å utvikle sine egenskaper, sier evolusjonsbiologen.

Lederegenskaper

Vi respekterer lederen som:

  • Er tydelig
  • Er rettferdig og respektfull, som ikke favoriserer noen
  • Holder orden internt og løser interne problemer og konflikter
  • Er samlende utadrettet og viser hva organisasjonen står for
  • Gjør det som er best for alle

– Alle må respektere lederen. Når mellomledere, bevisst eller ubevisst, utfordrer topplederen blir det uro. For mange likeverdige ledere i organisasjonen skaper også uro, sier Røskaft.

Maks 30 personer er optimalt i grupper på arbeidsplassen. Blir det flere i gruppen, vil det danne seg subgrupper og nye lederskjikt. Dette er å be om uro.

Viktig å avsløre juksere

– En viktig oppgave for ledere er å avsløre hvem som er gratispassasjerer eller juksere i organisasjonen. Hvem stikker seg unna slik at andre må ta ansvar? Det er lettere å skjule seg som gratispassasjer i en større organisasjon enn en mindre, sier Røskaft.

Vi er alle forskjellige, har ulik personlighet og arbeidskapasitet, men alle i organisasjonen bør ligge over et visst minimumsnivå på arbeidsinnsats. Unnaluring er ikke akseptabelt, og skal ikke lønne seg. Det går ut over alle.

Men det er også viktig, ifølge Røskaft, at alle i organisasjonen har lederoppgaver for hverandre. Kolleger bør si fra om misforhold til hverandre først, før de går til lederen.

Tilbake til steinalderen

Evolusjonsbiologien går gjerne tilbake til steinalderen for å forklare atferden hos det moderne mennesket.

– Avhengig av hvor de bodde, besto gruppene av færre menn og flere kvinner og barn. En mann, eller muligens noen få menn, hadde flere kvinner – og barn. Det ubevisste målet for steinaldermannen var å etterlate seg flest mulig etterkommere, fastslår Røskaft.

– Selv i dag lønner det seg for menn å bli ledere med tanke på reproduksjon. De får nemlig flere barn enn andre menn. Steinaldermannen er ikke særegen med sin flokk av kvinner og barn, fortsetter han.

Mannlige ledere får flere kvinner fordi makt og status er attraktivt for kvinner. Flere kvinner betyr at disse mennene også får flere barn. Kvinner velger for en stor del de samme mennene.

– Betyr dette at ledere er egoistiske?

– Egoisme handler om best mulig reproduksjon, og er en type atferd som påvirker deg og ditt. Det er derfor lønnsomt å være egoistisk.

Gener og erfaring

 (Foto: Photos.com)
(Foto: Photos.com)

Da Harald Eia og Ole-Martin Ihle laget tv-serien «Hjernevask» var det store spørsmålet: Født sånn eller blitt sånn? Debatten raste mellom tilhengere av biologi som forklaringsmodell på den ene siden og tilhengere av samfunnsvitenskapelige forklaringer på den andre siden.

– Hvert individ har et medfødt fundament som vi bærer med oss. Dette kaller vi en genotype, et sett med gener og genvarianter. Her oppstår ofte misforståelsen om at vi er forutbestemt av genene våre, at vi er styrt av biologien og ikke kan velge.

– Det er feil. Vi kan nemlig modifisere og endre vår atferd underveis i livet. Genene våre sier faktisk at vi må lære av det vi erfarer og skape videre, forklarer Røskaft.

– Men finnes det et ledergen?

– Alle har ledergen, men alle kan ikke utnytte dette potensialet fordi de ikke får med seg visse erfaringer. Vi må også huske at alle heller ikke har lederambisjoner, noe som er ubevisst. Stort sett finner vi rollene våre selv i livet, og ikke minst: Vi aksepterer rollene våre helt greit.

– Men når noen prøver å bli leder og ikke klarer det, kan det være et stort og dramatisk tap av anseelse. Det lønner seg derfor å ta vare på ressursene du har, spille rollen du har til enhver tid på best mulig måte, poengterer Røskaft.

DNA-streng. (Foto: Photos.com)
DNA-streng. (Foto: Photos.com)

Søskenflokken betyr mye

– Hva har familie og oppvekst å si for lederegenskaper?

– Som regel er lederen den eldste i søskenflokken. Den førstefødte tar ubevisst lederrollen i flokken, og foreldre oppdrar også ubevisst den eldste til å ta ansvar og lede. Både den eldste jenta og den eldste gutten tar ansvar og blir ledere, forteller Røskaft.

Jenter som er enebarn er imidlertid overrepresentert som ledere sammenlignet med gutter som er enebarn. En forklaring er at foreldre investerer mer i enebarn, og at jenter som ikke har søsken å konkurrere med utvikler mer selvtillit.

Mest og minst testosteron

Røskaft forklarer at den førstefødte får mest testosteron i svangerskapet. I morens livmor blir det mindre og mindre testosteron til yngre søsken. Det betyr at den førstefødte er mest maskulin og at den yngste er mest feminin.

Sjimpansen er vårt søskenbarn i evolusjonsbiologisk perspektiv. (Foto: Photos.com)
Sjimpansen er vårt søskenbarn i evolusjonsbiologisk perspektiv. (Foto: Photos.com)

– Se igjen på de ikke-innovative lederne og de innovative medarbeidere, nå i lys av søskenflokken. Den eldste i søskenflokken tar ansvar og leder de yngre. Hva skjer da med de yngre søsknene? Jo, de blir kreative – og ikke minst rebelske, sier han.

I familien er også foreldre rollemodeller. Barna kopierer det som er bra hos foreldrene, «slik vil jeg bli, det vil jeg også gjøre». Når foreldrene ikke gjør det så bra, vil barna gjøre det bedre og annerledes.

– Norske barn gjør det bedre og annerledes enn foreldrene i større grad enn amerikanske barn som kopierer foreldrene mer.

Vi har med andre ord forholdsvis flere klassereiser i Norge enn i USA, «the land of opportunities».

Mer primitive enn vi tror

Ledere og lederskap handler om flere primitive ting.

Eivin Røskaft. (Foto: Per Harald Olsen/NTNU)
Eivin Røskaft. (Foto: Per Harald Olsen/NTNU)

– Ledere er oftest høye menn, og høyde er dominans. Høyde er viktig for mannlige ledere, men ikke så viktig for kvinnelige ledere. De kan være lavere, sier Røskaft.

Dype stemmer er også lederstemmer for menn, men er ikke så viktig for kvinner. Ulempen for kvinner og kvinnelige ledere med dype stemmer er at de mister attraktivitet.

– Kvinnelige ledere står ofte i fare for å miste noe attraktivitet. Kvinner prøver derfor i stor grad å unngå å bli maskuline ledere, sier han.

Røskaft refererer mye til det ubevisste som forklaring på atferden vår. Men hvordan kan vi forklare atferd og si at noe er sant hvis det er ubevisst?

– Vi er vel ikke dyr?

– Jo, vi er dyr. Og vi må sammenligne oss med dyr for å forstå oss selv. Husk at vi deler 99 prosent av genene våre med sjimpanser, avslutter evolusjonsbiologen.

Bakgrunn:

Eivin Røskaft deltar i dag i en paneldebatt på NTNU under SIKT 2013 – En konferanse om framtidens Norge og framtidens ledere. Sammen med nyhetsredaktør i Dagbladet Alexandra Beverfjord, håndballtrener og idrettscoach Marit Breivik og prestasjonsrådgiver Anders Hall Grøterud skal Røskaft snakke om hvordan vi best kan realisere våre talenter.