Nakensneglen er et marint, lite bunndyr som finnes over hele kloden. Den lever hele sitt voksne liv uten skall eller sneglehus. Noen er rovdyr, andre er plantespisere.

Den sistnevnte gruppen kalles Sacoglossa, og den har utviklet et fenomenalt system for å holde segi live med et minimum av tilført energi: Den er rett og slett sitt eget solcelleanlegg.

Forskere ved Trondhjem biologiske stasjon, NTNU, har reist til Great Barrier Reef, nordøst for Australia, og kommet hjem med ny og fascinerende kunnskap om nakensneglen.

Cellesugere

Sacoglossene har spesialisert seg på å spise makroalger. I algene finnes kloroplaster - klorofyllholdige korn som er algenes energifabrikker. Kloroplastene bruker sollyset til å drive fotosyntese: Lysenergien omgjøres til kjemisk energi som algene kan utnytte til vekst og reproduksjon. Eller som nakensneglen kan ta og gjøre til sin.

- I stedet for å ta en bit og tygge den, bruker sneglene en raspetunge som punkterer algene. Slik kan sneglen suge ut innholdet i algecellene, ta til seg hele kloroplaster og faktisk ta vare på disse uten å fordøye dem.

Inne i sneglen fortsetter kloroplastene å drive fotosyntese, slik at sneglene nyttiggjør seg produktene fra prosessen. Man kan si at sneglene nå går rundt med solcelledrevne batterier, sier stipendiat Jussi Evertsen, som arbeider med en doktoravhandling om denne prosessen.

Dette fenomenet blir også kalt «kleptoplasti », altså at sneglene «stjeler» kloroplaster fra algene og bruker dem selv.

Tarmen tyr mot lyset

Ved å måle fotosyntesen over tid, har trondheimsforskerne funnet ut at ulike sacoglosser utnytter kloroplastene ulikt. Noen arter kan gå uten mat i over tre måneder, fordi kloroplastene holder sneglene med all energi de trenger. Andre har mindre nytte av kloroplastene, men utnytter stedet pigmentene fra algene. Prosjektet ser også på hvordan kloroplastene bor inne i sneglene.

- All mat går jo gjennom fordøyelsen, og kloroplastene må samme vei. Inne i tarmen tas kloroplastene opp i fordøyelsesceller som sitter langs tarmveggen. Her bor de relativt uanfektet, og produktene fra fotosyntesen går rett inn i fordøyelsescellene. I tillegg forgreiner tarmkanalene hos nakensneglen seg ut i hele dyret. Slik kommer kloroplastene ut i de ytre delene av kroppen hvor lyset er mer tilgjengelig, forklarer Evertsen.

Ukjent økologi

Fortsatt vet man lite om nakensneglens økologi og om hvilke alger den henter kloroplastene fra. Ved hjelp av høypresisjons væskekromatografi kan forskerne se hvilke pigmenter som finnes i sneglenes kloroplaster, og spore disse tilbake til bestemte grupper av makroalger.

- Vi har funnet ut at i norske farvann kan arten Elysia viridis nyttiggjøre seg kloroplastene hos grønnalgen pollpryd. Andre grønnalger, som havsalat eller grønndott, gir ingen batterieffekt.

Vi har også sacoglosser her i Norge. Men de klarer ikke å utnytte kloroplaster, de fordøyer dem med en gang. De er evolusjonært enklere enn Elysia viridis, som er den eneste fotosyntetiske nakensneglearten vi foreløpig kjenner til i Norge, sier Jussi Evertsen.