Mandag var St. Nikolas-dagen som markerer starten på jula i Ukraina. Da får ukrainske barn de første gavene gjemt under puta. I år angrep Russland med droner i hovedstaden og ti andre regioner.

– Dette er slik Russland ønsket våre barn god høytid, sier Ukrainas nødetater.

– På kvelden da alle ventet på et mirakel, fortsatte terroristlandet å spre frykt hos fredelige ukrainere, sier menneskerettighetskommissær Dmytro Lubinets.

LES OGSÅ

Verdens eldste DNA: Forskere har funnet 2 millioner år gamle rester av planter og dyr

– Gissel

Flere frykter at angrepene skal fortsette i jula, en høytid som står sterkere i Ukraina enn i Russland, der nyttårsfeiringen er det store.

Professor Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole sier at angrepene på sivilbefolkningen er et uttrykk for at de russiske styrkene inne i Ukraina ikke virker. Heller ikke atomtrusler har rokket ved Vestens våpenstøtte. Det har endret krigens karakter, sier Heier.

– For ved å bombe samfunnskritisk infrastruktur, blir sivilbefolkningen Putins viktigste gissel i kampen for å påtvinge Zelenskyj-regjeringen de russiske kravene, sier Heier til NTB.

– Angrepene svir nok ekstra hardt ettersom julen er en av de viktigste høytidene i Ukraina, enten den feires på katolsk eller ortodoks vis. For mange ukrainske innbyggere kan det oppleves som ekstra tungt å tilbringe julehøytiden i en atmosfære av frykt, lidelse og usikkerhet, sier han.

Samlende kraft

Heier tror imidlertid noen kan stå fram som en samlende kraft i jula i møtet med angrepshæren.

– Dersom bombingen fortsetter inn i julen, vil vi også få se et ukrainsk trosfellesskap som blir enda mer synlig. De ulike trosretningene vil mest sannsynlig innta rollen som et samlende og lindrende symbol på den på den eksistensielle forsvarskampen som nasjonen står midt oppe i, sier Heier.

Da julegrana ble tent i Kyiv mandag, fastholdt ordfører og tidligere toppbokser Vitalij Klitsjko at Russland ikke skal få stjele jula.

– Russland prøver å stjele hverdagen fra våre borgere, men vi skal ikke gi dem muligheten til å stjele de største høytidene – jul og nyttår – fra våre barn.

Ukrainerne feiret tradisjonelt sett jul 7. januar, men målinger viser at 1. juledag nå er i ferd med å bli den store dagen. I år sier 44 prosent at det er da de skal feire.

Terrorbombing

Oberstløytnant Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, sier at terrorbombing ser ut til å være strategien til Russland nå.

– Angrepene mot kritisk sivil infrastruktur har tydeligvis til hensikt å svekke sivilsamfunnets motstandskraft ved å gjøre livet kaldt, mørkt og surt for ukrainerne i de store byene, sier Ydstebø til NTB.

Han påpeker at Ukraina klarer å skyte ned en relativt stor andel av rakettene og dronene Russland angriper med.

– Men russerne bruker så mange våpen at det stadig kommer gjennom nok til å skape store ødeleggelser. Det er ett kappløp mellom luftvern og missiler, og et annet mellom ødeleggelse og reparasjon. Ukraina trenger støtte til begge to for å komme seg gjennom vinteren, sier Ydstebø.

Nye russiske forsvarsstillinger

Samtidig er det ingenting som tyder på at kampene langs frontlinjene skal stanse opp i julehøytiden. Der er det Ukraina som har initiativet. Etter at de frigjorde Kherson, truer de nå Krim fra både nordvest og nordøst.

Ifølge den amerikanske tankesmia Institute for the study of war (ISW) er Russland i gang med å sette opp forsvarsstrukturer i Melitopol nordøst for Krim. Det er såkalte dragetenner som skal stanse stridsvogner som føres opp.

Heier påpeker at Ukraina i høst har vist at de kan planlegge og gjennomføre operasjoner på flere frontavsnitt samtidig.

– Vi kan ikke se bort ifra at ukrainerne også denne gangen klarer å samordne en større operasjon sørover mot Krim-halvøya, fra ulike fremrykningsakser i nordvest og nordøst. Det at russerne setter opp såkalte dragetenner for å hindre en hurtig ukrainsk fremrykking utenfor Melitopol tyder i hvert fall på at russerne forbereder seg på det verste, sier Heier.

På skuddhold av Krim

Dersom også Melitopol frigjøres, er Ukraina på skuddhold av Krim samtidig som landkorridoren til Russland kan trues og kuttes.

Ydstebø sier at det er satt opp forsvarsstillinger langs alle veier og jernbaner inn mot Krim i Kherson fylke.

– All fortifikasjonen tyder på at russerne vil holde seg på defensiven over hele eller deler av vinteren, men om de får bygd opp tilstrekkelig med styrker, kan de prøve på en begrenset offensiv for å skaffe seg bedre utgangsstilling for en større offensiv til våren, når bakken har tørket etter teleløsningen, sier han.

– Det er ventet at Ukraina vil utnytte vinteren, med tele og kulde, til å prøve seg med nye offensiver før russerne får satt seg skikkelig fast, sier Ydstebø.

Han sier at jernbanen fra Russland og sørover gjennom Luhansk er et opplagt mål. Det samme er kystveien fra Mariupol til Melitopol.

– Begge disse aksene er opplagte, noe også russerne er klar over, så det kan godt hende det skjer noe helt annet, sier Ydstebø.

LES OGSÅ

Forskere har funnet tre ekstremt godt bevarte skipsvrak i Østersjøen