– Ordet vil trolig bli brukt mer og mer etter hvert som kunstig intelligens blir tatt i bruk på flere områder, sier seniorrådgiver Dagfinn Rødningen i Språkrådet i en pressemelding.

Den norske oversettelsen har allerede fått fotfeste her i landet, mens nabolandene bruker den engelske forkortelsen «AI» for «artificial intelligence».

– Bra med norske fagbegrep

«KI-generert» har blitt mer brukt enn «AI-generert» i norske tekster i år, ifølge Språkrådet.

Rådets direktør Åse Wetås er glad for at den norske forkortelsen for kunstig intelligens er i ferd med å etablere seg.

– Mye av det teknologiske språket kommer fra engelsk, og mange vil bli ekskludert fra det offentlige ordskiftet om det ikke blir etablert et norsk fagspråk på dette feltet, sier hun.

Flere ord kommer fra krig og konflikt

Andre ord som i år ble vurdert til årets ord, var «dyrtid», «milliardærflukt», «polykrise», «demenskor», «grønn kolonialisme», «sensivitetsleser», «ultraprosessert», «planvask» og «nevromangfold».

Årets ord blir kåret av Språkrådet i samarbeid med Gisle Andersen ved Norges Handelshøyskole. Han påpeker at flere nyord i år har kommet av at nyhetsbildet er preget av krig, konflikt og økonomiske vanskeligheter.

– På disse områdene finnes det allerede et godt utbygd fagspråk, og behovet for nyordsdanning er ikke så stort som på nye områder, sier han.

Ordet skal være levedyktig

I kåringen blir det blant annet brukt et dataverktøy som fanger opp nye ord fra store riks- og regionaviser.

Kriteriene for årets ord er at det skal ha vært aktuelt i det gjeldende året, være levedyktig, og det skal ha god språklig kvalitet.

I fjor ble «krympflasjon» kåret til årets ord.