Hypokondri er en lidelse som rammer omtrent 1 av 20 av befolkningen i vestlige land. Folk med denne diagnosen klarer ikke å kvitte seg med følelsen av å være syk til tross for at undersøkelser og laboratorietester sier noe annet. Noen bytter lege hele tiden. Andre holder seg helt unna helsevesenet.

Forskerne ved Karolinska Institutet i Sverige har fulgt 4.100 hypokondere over flere år og sammenlignet dem med 41.000 mennesker i samme alder, kjønn og bosted.

– Den svenske helsestatistikken har en egen klassifisering for hypokondri. Det var derfor mulig for oss å gjøre dataanalyser på tusenvis av mennesker i årene 1997 til 2020, sier David Mataix-Cols til nyhetsbyrået AP. Han er lege ved Karolinska Institutet og har ledet undersøkelsen.

Forhøyet dødelighet

Analysene viser at folk med denne diagnosen har forhøyet dødelighet både av naturlige årsaker og unaturlige – spesielt selvmord.

– Kronisk stress og påvirkningen dette har på kroppen forklarer noe av forskjellen, skriver forfatterne av studien « All-Cause and Cause-Specific Mortality Among Individuals With Hypochondriasis » .

Ikke livsfarlig lidelse

Professor emeritus Ingvard Wilhelmsen har behandlet pasienter med hypokondri i 26 år og driver fortsatt Hypokonderklinikken ved Haraldplass Diakonale Sykehus. Han karakteriserer den svenske undersøkelsen som grundig, med et stort materiale og god statistisk bearbeiding.

– Det kan være en overhyppighet av død ved hypokondri hos pasienter som har en samtidig psykisk lidelse som krever innleggelse. Generelt er ikke hypokondri en livsfarlig lidelse, men trøttende og slitsom, siden man forsøker å få kontroll på noe som er ukontrollerbart, nemlig døden, sier Wilhelmsen til NTB.

Øker sjansen for selvmord

Forskerne i Sverige ønsket å være de første som undersøkte dødsårsak og spesielt selvmordsrate hos hypokondere.

– Tidligere forskning har antydet at risikoen for selvmord kunne være lavere blant hypokondere enn andre. Vår magefølelse sa at dette ikke var korrekt, sier David Mataix-Cols til nyhetsbyrået AP.

Studien ga ham rett. Den viste at sjansen for selvmord er fire ganger høyere blant hypokondere enn i en normalbefolkning uten sykdomsangst.

Psykiske lidelser viktigere

Ingvald Wilhelmsen har innvendinger mot denne konklusjonen. Han påpeker at det i utvalget var en stor overvekt av andre psykiske lidelser hos dem som også hadde hypokondri. Hvis du tar pasientene som led av angstlidelser eller hypokondri ut av utvalget, forsvinner den økte selvmordsfaren, ifølge Wilhelmsen.

– Det er sjelden at pasienter med primær hypokondri blir innlagt, det skjer som regel ved komorbid bipolar lidelse, depresjon, rusmisbruk eller lignende, sier Wilhelmsen til NTB.

Flere hypokondere døde

For å sammenligne brukte forskerne i studien måleenheten «personår» som sammenfatter hvor mange mennesker som var med, og hvor lenge de ble fulgt i undersøkelsen.

Den totale dødsraten var høyere for hypokonderne med 8,5 dødsfall per 1.000 personår mot 5,5 i kontrollgruppen. Folk med diagnosen hypokonder dør yngre enn de andre, med en gjennomsnittsalder på 70 blant hypokonderne mot 75 i kontrollgruppen.

Risikoen for hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer er også høyere. Unntaket er forekomsten av kreftsykdommer. Her er det ingen forskjell på hypokondere og referansegruppen.

I rapporten viser de svenske forskerne til en norsk studie fra Bergen der Ingvald Wilhelmsen var medforfatter. Her ble 7.052 norske hypokondere fulgt over en periode på 12 år. Den norske forskningen viste at hypokondere hadde 73 prosent større sjanse enn andre til å utvikle hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe).

Paradoks

– Funnene i undersøkelsen illustrerer et paradoks der mennesker med hypokondri har en økt sjanse for å dø til tross for deres vedvarende frykt for sykdom og død. De fleste dødsfallene som inngår i undersøkelsen, er mulig å forebygge. Å se bort fra de somatiske symptomene til hypokondere kan få alvorlige konsekvenser, heter det i rapporten.

Ingvard Wilhelmsen viser til eksempler på hypokondere som blir innlagt med panikkanfall de tolker som hjertesykdom, kan ha gode prognoser. Da må pasienten forklares at det ikke er hjertesykdom, men at det dreier seg om angst.

-Jeg sier ikke til pasienten at de må ta sin hypokondri på alvor for ikke å dø, men for å leve fullt ut nå. Døden er ukontrollerbar, enten man har hypokondri eller ikke. Når og hvordan vi skal dø ligger i framtiden, sier Wilhelmsen til NTB.