Summen er 75,4 millioner høyere enn året før, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) , som i samme slengen understreker at støtten normalt er høyere når det er valgår slik det var i fjor.

Fjorårets sum er derfor betydelig høyere enn i 2022, som ikke var et valgår.

Av de 143 millionene mottok Arbeiderpartiet og Høyre halvparten, henholdsvis 35,4 og 34,1 millioner kroner. Frp mottok 17,5 millioner, mens Rødt mottok 13 millioner.

30 prosent av partienes totale støtte kom fra privatpersoner. Ulike kommersielle bedrifter bidro med 22 prosent, mens næringslivsorganisasjoner sto for 20 prosent. De resterende 28 prosentene kommer fra andre aktører.

– Selv om bidrag utgjør en viktig del av partienes inntekter i valgår, utgjør den offentlige støtten fortsatt brorparten av de samlede inntekter. Partiene mottok totalt 540 millioner i offentlig støtte, hvorav 84 prosent (455 millioner) kommer fra den statlige grunn- og stemmestøtten, en støtte som utbetales basert på antall stemmer ved forrige valg, skriver SSB.

Partienes samlede inntekter i fjor var på 866,5 millioner, noe som er 143 millioner høyere enn året før.

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på