Statsminister Jonas Gahr Støre må konstatere at Arbeiderpartiet får rekordlav oppslutning i en ny meningsmåling. Her under finansdebatten på Stortinget 1. desember.

Ap-smell på nok en meningsmåling

Arbeiderpartiet får rekordlave 16,3 prosent på Klassekampen og Nationens meningsmåling i desember. Kanskje en indikasjon på at velgerne opplever at de ikke leverer på den trygge styringen som blir ventet av dem, sier forsker.

Bakgrunnstallene viser at halvparten av dem som stemte på Arbeiderpartiet ved valget høsten 2021, ikke ville gjort det igjen nå.

Ap faller 4,4 prosentpoeng fra målingen i november og ligger nå akkurat 10 prosentpoeng lavere enn valgresultatet. 16,3 prosent er den laveste oppslutningen Ap noen gang har hatt på Norfaktas målinger for Klassekampen og Nationen.

Høyre er med 32,8 prosent over dobbelt så stort.

Lav lojalitet

Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener det er Aps tillit som styringsparti som gjør at de har falt så kraftig på de siste meningsmålingene. 15 prosent av Aps velgere fra 2021 vil nå stemme Høyre.

– De sliter med veldig lav velgerlojalitet for tiden, som er oppsiktsvekkende til dem å være. At de mister så mange velgere til Høyre, er kanskje en indikasjon på at velgerne opplever at de ikke leverer på den trygge styringen som blir ventet av dem, sier Stein til Nationen.

Både MDG og Kristelig Folkeparti havner under sperregrensen på 4 prosent, slik de to partiene i snitt har gjort gjennom hele 2022.

– Et tydelig signal fra folket

Aps partisekretær, Kjersti Stenseng, avviser overfor Klassekampen at det er krise i partiet, men erkjenner at målingene er «kritisk lave».

– Dette er jo et tydelig ­signal fra folket om misnøye og utrygghet. Gjennom statsbudsjettet jobber vi for å gi folk trygghet, rettferdig omfordeling og holde renta og prisveksten nede. Men det betyr ikke at folk får det bedre over natta, sier hun.

Høyre får en oppslutning på 32,8 prosent, en oppsving på 3,4 prosentpoeng, noe som gjør Erna Solbergs parti mer enn dobbelt så stort som Arbeiderpartiet.

Klart borgerlig flertall

Mandatfordelingen gir solid borgerlig flertall med 91 av 169 mandater, seks flere enn det som kreves for flertall på Stortinget. Regjeringspartiene Ap og Sp ville kun fått 46 plasser på tinget om dette ble valgresultatet, hele 30 færre enn de 76 stortingsrepresentantene de to partiene har i dag.

Alle partienes oppslutning (endring fra november i parentes):

Høyre 32,8 (+3,4), Ap 16,3 (-4,2) Rødt 7,2 (+0,3), Frp 11,6 (-1,5), Sp 7,1 (+1,1), SV 9,5 (+2,2), Venstre 4,5 (-0,8), MDG 3,6 (-0,4), KrF 3,3 (-) og andre partier 4,1 prosent (-0,1).

Størst i andre-kategorien er Demokratene med 1,2 prosent, og Industri- og Næringspartiet som får 1 prosent.

Undersøkelsen er gjennomført 6. og 7. desember 2022 av Norfakta på oppdrag for Nationen og Klassekampen. 1.007 personer ble spurt. Feilmarginen oppgis å være inntil 3,1 prosent.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS