– Historisk har opptøyer vi ser nå, skjedd med jevne mellomrom. Ofte er det enkelthendelser som utløser slike voldsomme demonstrasjoner og opptøyer. De begynner litt i det spede, så baller det på seg, spesielt i en tidsalder med sosiale medier og undergrunnsgrupper, sier Mustad, førstelektor i engelsk ved Universitetet i Agder, til NTB.

Denne gangen ble gnisten tent av en 17-åring som forrige mandag drepte tre jenter på seks, sju og ni år med kniv. Angrepet skjedde under en yoga- og dansetime med Taylor Swift-tema i byen Southport, nord i England.

17-åringen er også siktet for drapsforsøk på åtte barn og to voksne.

Desinformasjon og opptøyer

En massiv flom av desinformasjon og ryktespredning i sosiale medier har siden satt sinnene i kok.

Dagen etter drapene startet de først opptøyene i Southport. 50 politiansatte ble skadet av opprørerne som ifølge britiske medier overveiende tilhører det britiske ytre-høyre.

– Det er anti-muslimske, anti-multikulturelle og anti-immigrantiske holdninger i enkelte grupper som ofte tyr til slike uroligheter vi ser nå i Storbritannia, sier Mustad til NTB.

Flere engelske byer hadde i helgen opprørslignende scener. Både i Rotherham og Tamworth ble hotell som innkvarterer asylsøkere, angrepet.

Britisk politi avviser bastant at den drapssiktede 17-åringen er en radikal islamistisk migrant, og i fengslingskjennelsen fra forrige uke står det at han er født i den walisiske hovedstaden Cardiff til foreldre fra Rwanda.

På utkanten av samfunnet

Mustad ser ingen sammenheng mellom opptøyene og det nylige regjeringsskiftet der Labour overtok etter 14 år med konservativt styre.

– Dette ville skjedd uavhengig av hvem som sitter i regjeringskontorene, enten det er De konservative eller Labour. Men det er nok en generell følelse blant de som deltar i opptøyene, at de føler seg langt borte fra beslutningstakerne. De føler seg på utkanten av samfunnet. De fleste er nok ikke veldig ideologisk orienterte, men ønsker å hive seg på den spenningen som gir muligheten til å stå sammen i en gruppe og føle identitet og tilhørighet, sier han.

Under valget i juli viste det seg fram en viss politikerforakt, ifølge Mustad. Den samme politikerforakten finnes i gruppene som nå står i bresjen for opptøyene.

– De er kanskje i arbeidsledighetskø i områder som er i dårlig forfatning med dårlig levestandard, dårlig bolig og andre velferdsproblemer. Andre europeiske land har også sett dette de siste årene. Det er mange forskjellige grunner til at de hiver seg på urolighetene, sier han.

Vil ikke sette inn militære

Urolighetene spredte seg til Belfast i Nord-Irland i helgen. Flere har tatt til orde for å sette inn militære, noe regjeringen så langt har avvist.

Statsminister Keir Starmer har imidlertid lovet at de som deltar i voldelige demonstrasjoner, kommer til å angre på det. Etter et krisemøte mandag ble det klart at regjeringen vil svare på uroen med det Starmer beskriver som en hær av spesialpoliti.

Mustad mener det er en klok beslutning.

– Dette handler om at politiet skal holde orden i gatene i Storbritannia som de gjør i andre europeiske land. De ønsker at antiterrorpoliti og politiets grupper for sosiale medier skal håndtere dette. Hvis de sender inn hæren, gir det noen helt andre signaler om at opptøyene er verre enn de er.

– Donald Trump-spill

Det er under en måned siden Nigel Farage og hans innvandringsfiendtlige Reform UK parti gjorde et brakvalg med 14 prosent av stemmene. Farage har ifølge nyhetsbyrået AFP møtt kritikk for å ha båret ved til bålet med å stille spørsmål ved om «sannheten holdes tilbake» om hva som skjedde i Southport.

Han har nå fordømt opptøyene, men er en av dem som krever at parlamentet kalles tilbake fra ferie.

– Farage spiller et slags Donald Trump-spill her. På den ene siden går han ut og fordømmer hendelsene. Men på den andre siden stiller han en del spørsmål som maner disse gruppene til kamp. Han spør blant annet om det er legitimt å spørre om gjerningsmannen er en immigrant, og om vi kjenner hans bakgrunn, sier Mustad.

Med slike utsagn setter Farage ifølge Mustad i gang en rekke ting. Han oppildner gruppene til å gå ut på gata igjen.

– Men i motsetning til Trump går han ikke over streken. Farage er så smart at han trekker tilbake noen av utsagnene etter hvert, sier han.

Vil få konsekvenser

Den siste ukens uro er den verste som har rammet Storbritannia siden sommeren 2011, da omfattende opptøyer brøt ut etter at politiet drepte en mann nord i London. Den gang var David Cameron konservativ statsminister.

Dagens statsminister Keir Starmer hadde en sentral stilling som offentlig anklager etter opprørene i august 2011. Rundt 3.000 personer ble den gang pågrepet, og 2000 ble rettsforfulgt, ifølge Sky News.

Urolighetene som pågår nå, har ikke nådd nivået fra 2011, og London-opprøret fikk ikke enorme konsekvenser for Cameron. Men det er ikke gitt at det samme vil skje med Starmer, ifølge Mustad.

– Det vil få konsekvenser for politikere når slike ting skjer. Det blir et etterspill, og regjeringens håndtering kan få betydning for oppslutning og popularitet. Men umiddelbart skjer dette fra tid til annen uavhengig av hvem som sitter i regjering. Om det er antimuslimske demonstrasjoner og opptøyer, om opptøyene handler om fattigdom, utestengelse eller marginalisering, kommer dette uavhengig av om det er Labour eller De konservative som sitter ved makten, sier han.