Budsjettenigheten i fjor vinter med SV satt langt inne for regjeringspartiene. Nå kommer et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg, med professor Ragnar Torvik i spissen, med kritikk mot måten enigheten ble finansiert på.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Professor refser regjeringen for hvordan den fant 9 milliarder kroner
Regjeringen brøt med handlingsregelen og handlet i strid med god budsjettpraksis da den hentet 9 milliarder kroner for å få landet statsbudsjettet med SV, ifølge finansministerens egen ekspert.
– Det er et engangsbeløp som ble brukt til å finansiere en permanent utgiftsøkning. Det kan man bare gjøre én gang og har den implikasjonen at neste års budsjett blir enda vanskeligere å få til å gå i hop.
Det sa NTNU-professor og leder Ragnar Torvik i Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser da han overleverte utvalgets uttalelse for 2024.
Budsjett-enigheten med SV kom i havn i starten av desember etter lange og tøffe forhandlinger. Da hadde regjeringspartiene skaffet til veie 9 milliarder kroner ved å justere tapsavsetningen til Eksfin – Eksportfinansiering Norge.
Dermed kunne de øke pengebruken i statsbudsjettet uten å ta ut mer penger fra oljefondet.
Manøveren høstet kritikk fra en samlet opposisjon, som etterlyste «en mer seriøs behandling av landets statsbudsjett».
– Til skade for den norske økonomien
Nå går også finansministerens egen ekspertgruppe god for kritikken fra opposisjonen.
Det omstridte budsjettgrepet er ikke bare i strid med god budsjettpraksis og bryter med intensjonen bak handlingsregelen for innfasing av oljepenger i økonomien: Det er et kortsiktig grep som er til skade for den norske økonomien på lengre sikt, mener utvalget.
– Man ønsker å bruke mer penger og går til en post som er ubenyttet. Så kan man øke pengebruken uten at det framstår som om man har brutt handlingsregelen. Vi mener det er uheldig budsjettpraksis, sa Torvik.
– Skadelig skatt
Også den midlertidige og upopulære arbeidsgiveravgiften for høye lønninger er et eksempel på kortsiktig finanspolitikk som kan være skadelig på lang sikt, ifølge utvalget.
– Opp mot budsjettindikatoren ser det kanskje greit ut, men på lengre sikt kan økt skatt på arbeid ha skadevirkninger på økonomien, poengterte Torvik.
Han oppga at den røde tråden i årets finanspolitiske uttalelse er nettopp mangel på langsiktige analyser og perspektiver i budsjettbehandlingen. Oppmerksomheten retter seg i stor grad mot oljepengebruk og de øvrige budsjettindikatorene, men minimalt mot de langsiktige virkningene av finanspolitikken – som skatteinnretningen og det relativt høye skattenivået her til lands.
– Det er en fare for at vi får et for kortsiktig preg på politikken og at vi tenker i for liten grad gjennom de langsiktige konsekvensene av politikken og på om de er i tråd med god utvikling og bærekraft i statsfinansene over tid, sa Torvik.
Det er tredje gang utvalget gir sin uttalelse. I salen satt finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Han «tar med seg» utvalgets synspunkter, men da han mottok rapporten, adresserte han ikke den konkrete kritikken fra utvalget mot for snevert og kortsiktig perspektiv i budsjettbehandlingen.
Frp: – Ikke bestått
Vedum konstaterte derimot at også utvalget mener årets statsbudsjett er godt tilpasset konjunktursituasjonen i norsk økonomi i år og poengterte at det i hvert år er engangsinntekter og -utgifter i budsjettene.
Sånn sett står ikke anslagsendringen for Eksfin i noen særklasse, mener han.
– Når Stortinget skal lage et helhetlig budsjett, så må de jo finne en balanse. Det klarte de her, sa Vedum i den påfølgende spørsmålsrunden etter overleveringen.
Frp-nestleder Hans Andreas Limi var blant de tydeligste kritikerne til grepene som ble tatt for å få budsjettet i havn i fjor høst. Nå mener han ekspertuttalelsen tilsier at regjeringens arbeid hadde fått karakteren «ikke bestått» hvis den var en eksamensbesvarelse.
Limi framholder også at utvalget «kritiserer de rødgrønne skatteøkningene».
– Støre og Vedum har gjennomført historisk høye skatteøkninger som åpenbart vil få betydelige konsekvenser for økonomien på kort og særlig på lang sikt. Disse er brukt til økt offentlig forbruk og kommer på toppen av ekstraordinære inntekter som skyldes svært høye energipriser, sier Limi.
