Politifolk uttrykker frustrasjon over arbeidssituasjonen sin etter at den såkalte nærpolitireformen trådte i kraft for drøyt tre år siden.

Det er allerede klart at selve endringsarbeidet i reformen stjeler betydelig med ressurser og kapasitet fra ordinært politiarbeid, ifølge en fersk rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Men i et nytt forskningsprosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) uttrykker tjenestemenn også sterk misnøye med flere av de konkrete konsekvensene av reformen.

– Reformen flytter politiet fra mange av de tradisjonelle hjelpeoppgavene og til mer kontrollorienterte oppgaver: politiet skal kontrollere og reagere, framfor å hjelpe. Spissformulert dreier det seg om politiet skal tjene folket eller kontrollere det, sier forskningsleder Christin Thea Wathne på AFI ved Oslo Met til NTB.

Sammen med Helene Gundhus fra Universitetet i Oslo og Niri Talberg fra Fafo har hun skrevet den drøyt 100 sider lange rapporten «Hvilket politi skal vi ha? Nærpolitireformen tre år etter», som blir lagt fram torsdag formiddag.

Forskerne har fått svar fra rundt 3100 respondenter innad i politiet på spørsmål som bygger på opplysningene som framkom under intervjuer med tjenestepersonell i Oslo politidistrikt og i Politidirektoratet.

Venter på terror

Opplysningene fra forstudien er gjengitt i kapittelet «Konturene av en ny politirolle: politiansattes erfaringer med nærpolitireformen» i boka «Politireformer». Her framkommer det at:

* Større politidistrikter, færre tjenestesteder og mindre lokal tilstedeværelse har ført til svakere lokalkunnskap hos tjenestemennene. Asker og Bærum politidistrikt er nå innlemmet i Oslo politidistrikt, hvor tjenestemenn fra Asker er blitt sendt på oppdrag på Holmlia, hvor nettopp lokal kjennskap og kunnskap har vært viktig for politijobben.

* Den uformelle kontakten med nærmiljøet, som har skapt trygghet og kjennskap, er sterkt redusert, til fordel for en kontrollerende og reaktiv tilnærming. Det er blitt mindre tilfeldig og mindre uformell politikontakt. Politiet kommer først når noe har skjedd og har mindre muligheter til å etablere relasjoner i forkant og jobbe forebyggende.

* Terrorberedskapen etter 22. juli har ført til at politiressurser står på vent, framfor å være ute og bekjempe kriminalitet. Flere av dem som er intervjuet forteller at de ikke lenger skal ta mindre oppgaver når det er stille, men være «klar for terror». På dette punktet avviker opplevelsen til Oslo-politiet og Sørvest politidistrikt fra kolleger i resten av landet.

«Det er tungt»

En respondent blir dessuten sitert på at «Folk som kommer til politiet gjør det gjerne som siste utvei. Vi kan ikke henvise dem til noen andre. Vi må si at du får dessverre ikke hjelp. Det er tungt.»

Benedicte Bjørnland, som hadde sin første arbeidsdag som politidirektør mandag, tok i et intervju med NTB til orde for å gå bort fra navnet nærpolitireformen til å kalle det en profesjonaliseringsreform. En viktig hensikt med reformen er å samle spisskompetanse i større og sterkere fagmiljøer, samt å rekruttere og tilegne seg ny kompetanse for å kunne jobbe og etterforske bedre i digitale omgivelser, poengterte hun.

– Det at det blir færre lensmannskontorer og tjenestesteder over det ganske land er en del av det arbeidet med å samle personell for å kunne lage større fagmiljøer. Det kan være sårt for et lite lokalmiljø å miste en kjær lensmann, men hver kommune skal fortsatt ha sin politikontakt. Når dette har fått satt seg litt har jeg tro på at vi skal klare å levere gode tjenester til kommunene, sier Bjørnland til NTB.

På plussiden svarer både etterforskere og patruljerende at politiarbeid på stedet (PPS) er positivt, men flere påpeker at politiet drev med PPS også før politireformen trådte i kraft.

Les også

Flere voldtekter og mer vold anmeldt i Norge i fjor