Norske boligpriser stiger til nye høyder, selv om veksten har bremset. Det betyr at husholdningenes gjeld fortsatt vokser raskere enn de disponible inntektene, noe som øker risikoen for en smell, advarer OECD i fersk rapport.

OECD ser flere faretegn for norsk økonomi

Trangere økonomisk handlingsrom, mangel på reformer og svak produktivitet er faktorer som truer norsk levestandard og velstand, advarer OECD.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) la mandag fram sin årlige rapport om den økonomiske situasjonen i Norge.

Som vanlig gjør Norge det bra på de aller fleste indikatorer, men OECD kommer samtidig med en serie advarsler:

– Det er ikke lenger rom for sterk vekst i den offentlige pengebruken fra et raskt voksende oljefond. Det er tøffere å betale for offentlige tjenester og utvikle nye prosjekter, heter det.

Ifølge OECD er de fremste truslene mot norsk velstand og økonomi vedvarende lav produktivitetsvekst, relativt høye arbeidskostnader og svekket yrkesdeltakelse.

Ytre sjokk

Organisasjonens prognose er en økonomisk vekst i Fastlands-Norge på 2,5 prosent i år, 2,0 prosent neste år og 1,7 prosent i 2021. Arbeidsledigheten vil imidlertid holde seg helt nede på 3,2 prosent både neste år og i 2021, tror OECD. Organisasjonen mener pengepolitikken er på rett kurs etter fire rentekutt det siste året og anbefaler uendret rente fremover.

Samtidig peker OECD på mange ytre faktorer som kan ramme norsk økonomi og i neste omgang velstanden.

Først og fremst utgjør handelsuro globalt og sviktende tiltro til økonomien i euroområdet – Norges viktigste handelspartner – en risiko for en eksportrettet norsk økonomi.

Samtidig stiger norske boligpriser til nye høyder, selv om veksten har bremset. Det betyr at husholdningenes gjeld fortsatt vokser raskere enn de disponible inntektene, noe som øker risikoen for en smell, påpeker OECD.

Organisasjonen anbefaler derfor at forskriften som strammer inn på boliglån, fornyes når den utløper.

Behov for reformer

OECD ser dessuten for seg at det norske oljefondet vil vokse saktere i årene som kommer. Det vil i så fall føre til at handlingsrommet for å dekke budsjettunderskudd med oljepenger blir mindre. Handlingsregelen tilsier som kjent at det ikke skal brukes mer enn 3 prosent av oljefondet årlig.

Dette skjer samtidig med at det offentliges velferdsforpliktelser vil øke fremover. Det skyldes i stor grad økte utgifter til helsestell og pensjoner.

OECD trekker fram at regjeringen i sin plattform fra januar foreslo å ta milliardutgifter til nytt regjeringskvartal og ny fregatt utenfor budsjettet, «under streken», noe organisasjonen har liten sans for:

– Slike forslag bør unngås, skriver organisasjonen.

Forslaget ble droppet etter massiv kritikk fra norske eksperter.

Særalder og pensjon

Stilt overfor alle disse utfordringene er Norge nødt til å jobbe for å øke produktivitetsveksten og bedre yrkesdeltakelsen, ikke minst blant innvandrere, ifølge OECD. Organisasjonen foreslår flere tiltak for å møte utfordringene:

* Særaldersgrenser bør fjernes, slik at pensjonsalderen for yrker innen politi, forsvar og helsevesen blir som i andre bransjer.

* Økonomiske gulrøtter for tidligpensjon gjennom uføretrygd bør fjernes.

* Sykelønnsordningen bør reformeres og strammes inn.

* Skole- og utdanningssystemet må styrkes, siden Norge fremdeles bare scorer middels på utdanningsundersøkelser som PISA.

* Landbrukssubsidiene bør kuttes.

Powered by Labrador CMS