Folk flest mener klimaendringene er en realitet og at menneskene bidrar til problemet. Mange mener også de personlig har erfart klimanderingene skjer. (Illustrasjonsfoto: Halvard Alvik, NTB scanpix)

En av tre mener de har merket klimaendringene

Et stort flertall mener klimaendringene skjer, og en av tre mener de har erfart det personlig, viser en fersk undersøkelse.

Undersøkelsen er utført av Cicero – senter for klimaforskning, og en del av funnene presenteres under Arendalsuka tirsdag.

– Det ser ut som at det er en ganske liten andel i befolkningen som mener at klimaendringer ikke skjer, og også en ganske liten andel som mener at mennesket ikke påvirker klimaet, konkluderer Cicero-forsker Marianne Aasen til NTB.

31 prosent svarer at de personlig har erfart at klimanedringen pågår.

Undersøkelsen er tatt opp i juni, og Aasen mener dermed at den ikke fanger opp sommertørken og diskusjonen om «godt sommervær» versus klimakrise.

Solid

Det er bare en smakebit av undersøkelsen Aasen kan legge fram i Arendal, siden tallene er såpass ferske. Forskeren tar forbehold om at det kan være noen skjevheter, men det skal mye til for å rokke ved hovedbildet, understreker hun.

* Til sammen 77 prosent mener påstanden om at det pågår klimaendringer stemmer ganske godt eller veldig godt.

* Under 10 prosent avviser at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, mens rundt 70 prosent mener vi bidrar til endringene.

Rundt 4.000 mennesker er spurt, og det er TNS Gallup som har foretatt datainnsamlingen.

Som røykeloven?

Med årlige undersøkelser vil forskningssenteret følge med på om folks syn på klimaendringer og klimatiltak forandrer seg. Spesielt er Aasen opptatt av å se hvordan tiltakene politikerne kommer fram til, påvirker folks holdninger og atferd.

Kan tiltak for å begrense matkasting og bilkjøring få samme effekt som røykeloven, som har bidratt til å gjøre røyking tabu i svært mange kretser?

– Vi vil se på utviklingen i normer – hva anser folk som greit og ikke greit? Det er særlig interessant nå som det er virkemidler på trappene. Øker motstanden når virkemidler innføres? er noe av det Aasen lurer på.

Over halvparten av de spurte har liten tro på at «ny teknologi vil løse klimaproblemet slik at jeg ikke trenger å endre livsstil». Men mange ser ut til å ha et visst håp om at teknologien kan redde oss. Nær 26 prosent svarer at dette utsagnet verken passer dårlig eller godt, og nesten en av ti har full tillit til at teknologien vil løse klimaproblemet.

Foretrekker gulrøtter framfor pisk

Under Arendalsuka er det en rekke arrangementer der klimaet skal diskuteres. Med Parisavtalen ligger det et press på politikere og næringsliv på å finne fram til løsninger som kutter utslippene.

Tidligere undersøkelser har vist at folk gjerne vil bidra for å løse klimaproblemet, forteller Aasen. Spørsmålet er hvor langt de er villige til å gå og hvilke tiltak de kan svelge.

– Folk ønsker heller at samfunnet skal legge til rette for å velge riktig, enn å straffe dårlige klimavalg med høye avgifter. Å gjøre vegetarmat mer tilgjengelig og gjøre det lettere å velge kollektivt er tiltak som støttes, sier Aasen.

Blant annet syns folk det er greit å la fotgjengere og syklister få mer plass på bekostning av bilisten, ifølge Cicero-forskeren.

– Når det gjelder endringer som virkelig monner, som å fly mindre og kjøre mindre bil, oppgir folk generelt mindre villighet til å gjøre noe, sier Aasen.

Powered by Labrador CMS