I Norge kom den eksepsjonelt hete sommeren nesten umiddelbart etter den enda mer unormale måneden mai, da den nasjonale varmerekorden ble regelrett knust.

Situasjonen i Norge, Sverige og Finland har vært én av mange ekstreme værhendelser på den nordlige halvkule. Canada, USA, Nord-Europa, deler av Midtøsten, Kaukasus og Japan har opplevd ekstrem hete eller tørke.

Les også

Sveriges høyeste topp smelter bort

Mange klimaforskere mener det knapt kan være tvil om at menneskeskapt global oppvarming har gjort bølgen av hetebølger verre enn den ellers ville vært.

– Alvorlige klimaendringer utspiller seg foran øynene våre, sier professoren Rowan Sutton til avisa The Guardian.

– Ingen tvil

Bjørn Hallvard Samset ved forskningssenteret CICERO bruker noe mindre dramatiske ord, men er i hovedtrekk enig.

– Global oppvarming har gjort dette verre, det er ingen tvil om det, sier han til NTB.

Gjennomsnittstemperaturen på kloden har beveget seg oppover, i takt med utslipp av klimagasser fra kull, olje, transport, industri, avskoging og landbruk. Når hetebølger oppstår, vil de derfor typisk være noe varmere enn de var før.

Stadig nye varmerekorder er dermed helt i tråd med det vi kan forvente. I løpet av de siste månedene er det satt nye rekorder i flere enn 15 forskjellige land.

Elena Manaenkova, nestleder i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), slår fast at utviklingen er som forventet når klimaet endrer seg.

– Dette er ikke et framtidsscenario. Det skjer nå, understreker hun.

Jetstrømmen

Gradvis oppvarming av kloden er likevel ikke den eneste tendensen som påvirker hetebølgene.

Været vil alltid være påvirket av en mengde tilfeldigheter. Og klimaendringene kan spille inn også på mer indirekte måter.

Les også

Isbreene smelter i sommervarmen

Ett eksempel er at klimaendringene mange steder fører til mer alvorlige tørkeperioder. Kommer tørken samtidig med en hetebølge, kan den uttørkede jorda forsterke varmen.

I tillegg er det mulig at den globale oppvarmingen påvirker polarfronten og et belte med kraftig vind høyt oppe i atomsfæren. Beltet, en såkalt jetstrøm, strekker seg rundt den nordlige halvkule, over polarfronten.

Jetstrømmen har stor betydning for været i Norge og andre land på våre breddegrader. Noen forskere mener vindsystemet nå oppfører seg annerledes enn før – og at høytrykk derfor oftere blir liggende i ro.

– En nøkkelspiller

Uvanlige bevegelser i jetstrømmen er trukket fram som en forklaring på stabile høytrykk og ekstremvarme både i Skandinavia, Canada , USA og Japan i sommer.

– Jetstrømmen har vært en nøkkelspiller i den oppsiktsvekkende hetebølgen over Storbritannia og Skandinavia, sier den amerikanske forskeren Jennifer Francis til magasinet New Scientist.

Sammenhengen mellom jetstrømmen og klimaendringene er likevel usikker. Teorien frontes av blant andre Francis, mens andre forskere er skeptiske.

Mens forskerne jobber videre med å forstå klimaendringenes konsekvenser, har følgene av sommerens hetebølger vært svært konkrete og i noen tilfeller tragiske.

I Japan omkom over hundre mennesker, kort etter at over to hundre døde i flom. Rundt 70 mistet livet i varmen i Canada. Greske myndigheter mener klimaendringene bidro til brannene nær Aten, hvor over 90 omkom.

Mange nordmenn har i stedet gledet seg over deilig sommervær – men ikke bøndene, som har sett avlinger visne bort på åkrene.