Studien Children’s Worlds tar for seg barns trivsel og levekår og er den mest omfattende i sitt slag som noen gang er gjennomført. (Foto: Colourbox)
Studien Children’s Worlds tar for seg barns trivsel og levekår og er den mest omfattende i sitt slag som noen gang er gjennomført. (Foto: Colourbox)

Ikke alle innvandrerbarn trives i Norge

Innvandrerbarn som er født i utlandet trives dårligere enn innvandrerbarn født i Norge.

Publisert

Om studien

Children’s Worlds studien er finansiert av den sveitsiske stiftelsen Jacob’s Foundation.

Denne runden av spørreundersøkelsen ble gjennomført i 2013-2015, og omfattet følgende land:

Algerie, Columbia, Estland, Etiopia, Tyskland, Israel, Nepal, Polen, Romania, Sør-Afrika, Sør-Korea, Spania, Tyrkia, England og Norge. Skolebarn i alderen 8, 10 og 12 år deltok. Den første rapporten fra prosjektet inkluderer i hovedsak de to eldste aldersgruppene.

I løpet av høsten 2015 vil funn fra den yngste aldergruppen – åtteåringene også bli publisert.

Ifølge den nye undersøkelsen fra Children’s Worlds trives de fleste barna i Norge, og de har det bra både hjemme, på skolen og i fritida. Men det finnes også unntak.

For innvandrerbarn betyr fødested mye for hvor godt de trives. Det viser seg nemlig at innvandrerbarn født i utlandet på flere områder trives dårligere enn barn med innvandrerbakgrunn som er født i Norge.

Per i dag er cirka 14 prosent av innbyggerne i Norge fra andre land. 

Det handler om botid

– Disse forskjellene handler mye om hvor lenge barna har bodd i landet, sier NOVA-forsker Elisabeth Backe-Hansen, som har stått for den norske delen av studien.

Ifølge henne opplever barn som kommer til Norge mye uro.

– Foreldrene må finne et sted å bo og de må finne seg en jobb. Både de og barna må tilpasse seg det nye samfunnet og det tar tid, forteller forskeren.

– Dette er ikke tilfellet på samme måten for barn som har vokst opp her. Både barna, foreldrene og kanskje eldre søsken har kommet seg i orden, og er mer integrert i samfunnet.

Fokus på nyankomne uansett hvorfor de kommer

Backe-Hansen mener at barnevernet og andre hjelpetjenester for barn og familier bør ha et ekstra fokus på nyankomne familier med barn. Både når de kommer som resultat av familiegjenforening og som flyktninger og asylsøkere.

Denne oppfølgingen bør vare over tid, og fokusere på både familie, barnehage og skole, mener hun.

Dette er den første rapporten fra Children’s Worlds og studien omfatter svar fra over 50 000 barn fra 15 land.

Vet mye om rettighetene sine

Backe-Hansen trekker også fram at de norske barna skiller seg særlig positivt ut når det gjelder å ha kunnskap om hvilke rettigheter de har som barn. 

Nærmere 80 prosent av de norske barna i studien gir uttrykk for at de vet hvilke rettigheter de har. Til sammenligning er det kun 36 prosent av barna fra England som sier at de gjør det samme.

Videre viser studien at hele 84 prosent av de norske barna svarte at de voksne i hovedsak respekterte barnas rettigheter.

– Dette sier jo noe om barns oppvekst i Norge og forholdet mellom foreldre og barn sammenlignet andre barn i studien, forteller Backe Hansen. 

Blant syv av de øvrige landene svarte i underkant av 50 prosent positivt på dette spørsmålet

 

Barna forteller selv

Spørreundersøkelsen dekker viktige livsområder inkludert familie og aktiviteter i familien, vennskap, penger og eiendeler, skoleliv, nærmiljø, tidsbruk, personlig tilfredshet, syn på barns rettigheter og hvor lykkelige de var sånn totalt sett.

Barn fra de europeiske landene rapporterer om høyere tilfredshet når det gjelder vennskap, mens barna fra de afrikanske landene synes å være mer fornøyde med skoletilværelsen.

Barna svarte også på spørsmål om hvor tilfredse de var med livet samlet sett. De aller fleste ga positive svar, men svarene varierte en god del.

Mens nærmere 80 prosent av svarene barna fra Tyrkia, Romania og Columbia ga full pott, som var ti av ti mulige poeng, var tilsvarende prosentandel 40 hos barna fra Sør-Korea.

Alders- og kjønnsforskjeller

På spørsmålet om hvor lykkelige barna var, totalt sett, finner forskerne ingen kjønnsforskjeller. 

Studien avdekker imidlertid store kjønnsforskjeller i synet på hvor fornøyde de er med seg selv.

Her har de svart på spørsmål om sin egen kropp, utseende og selvtillit. Minst fornøyde er barna fra Europa og Sør-Korea, mest fornøyde er barna fra Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Store forskjeller i sammensetningen av husholdene

Barna vokser opp i svært forskjellige hushold. Mens over 60 prosent av barna i fra Nepal vokser opp i et hushold bestående av foreldre og besteforeldre, er dette tilfellet for mindre enn 10 prosent av barna fra Storbritannia, Norge og Israel.

Studien viser også at det er store forskjeller mellom landene med hensyn til hva barna gjør på fritiden.

Barna fra Estland og Polen er blant de som bruker mest tid på lekser, mens barna fra Algerie, Nepal og Sør Afrika bruker mye tid på å passe søsken og hjelpe andre familiemedlemmer.

Referanse:

Gwyther Rees og Gill Main: Children’s views on their lives and well-being in 15 countries: An initial  report on the Children’s Worlds survey, 2013-14Children’s Worlds, 2015