Dårlig økonomi gir dårlig helse

Dårlig familieøkonomi kan gi ungdommer dårligere helse, og jenter kommer dårligere ut enn gutter.

Mange barn i Norge vokser opp i familier som kan betegnes som relativt inntektsfattige. I 2005–2007 levde om lag 70 000 barn i familier med vedvarende lav inntekt.

- Hvis det er slik at familiens økonomi spiller en selvstendig rolle for ungdoms helseplager, vil det ha betydelig sosialpolitisk interesse, skriver NOVA-forsker Jon Ivar Elstad og Axel West Pedersen fra Institutt for samfunnsforskning i Tidsskrift for velferdsforskning.

Forskerne har brukt data fra NOVA­-prosjektet «Barns levekår – betydningen av familiens økonomi for barns hverdag».

Ungdommene rammes

Forskernes analyser viser en tendens til at ungdommer i alderen 16–18 år som bor i familier med dårlig økonomi, rapporterer flere selvopplevde helseplager enn unge i familier med en bedre økonomisk situasjon, både når familieøkonomien måles med inntekt og når den måles med formue.

Funnet styrkes når forskerne ser nærmere på endringene i subjektive helseplager fra 2003 til 2009. Statistiske analyser viser da at en dårlig familieøkonomi gjennom tenårene henger sammen med en større økning i subjektive helseplager enn vanlig i denne livsfasen.

- De familiene som har en lett tilgjengelig pengeformue, er mer beskyttet mot utvikling av subjektive helseplager, sier Elstad.

- Dette forteller oss at det ikke er nok å se på inntekt, formuen må også tas med i betraktning. Analysene viser også at effekten av dårligere økonomi er sterkere for jenter enn for gutter.

Virker indirekte

Effekten av familieøkonomien virker trolig indirekte gjennom andre mekanismer som for eksempel opplevelsen av økonomisk knapphet, stressende familierelasjoner eller redusert sosial deltakelse på grunn av pengemangel.

I Norge er alvorlige somatiske (kroppslige) sykdommer relativt uvanlig blant barn og unge, men helseproblemer er likevel ikke fraværende.

En del har psykiske vansker, noen utvikler spiseforstyrrelser og blant ganske mange finnes diffuse symptomer og smerter.

Når helseforskere studerer ungdommer, er det derfor vanlig å legge stor vekt på å kartlegge subjektive helseplager som hodepine, vondt i magen og nedforhet. Dette legger Elstad og Pedersen også til grunn i sin studie.

Referanse:

Elstad & Pedersen: Fører dårlig familieøkonomi til flere subjektive helseplager blant ungdom?, Tidsskrift for velferdsforskning 2/2012.

Powered by Labrador CMS