Gjess - upopulære gjester

I noen uker på våren raster tusenvis av kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, til mange bønders besvær. Gjessene er på trekk fra vinterområdene i Nederland og Belgia til hekkeplassene på Svalbard.

Published
"Kortnebbgjess. (Foto: Bjørn Frantzen, Norsk Polarinstitutt)"
"Kortnebbgjess. (Foto: Bjørn Frantzen, Norsk Polarinstitutt)"

Før rastet kortnebbgåsa bare i Nordland på det norske fastlandet under trekket nordover. De siste 20-25 årene har den også tatt i bruk områder i Nord-Trøndelag.

Til å begynne med var kun et mindre antall gjess her, men i dag er de fleste av Svalbardbestanden sine cirka 56 000 fugler innom Nord-Trøndelag om våren.

Norut Alta har nå gjort en samfunnsvitenskapelig studie av følgene av at kortnebbgjess raster og beiter i nordtrøndersk kulturlandskap.

Uønsket gjest

Under rasten beiter gjessene på spirende gresseng og nysådde kornåkrer. Gjessene er ikke like velkomne gjester hos alle jordbrukere, siden beitinga kan føre til avlings- og inntektstap.

Med utgangspunkt i synspunktene til lokale landbruksinteresser og lokal og regional forvaltning har denne studien undersøkt ulike forhold ved beiteproblematikken.

Studien viser at kortnebbgjess blir del av et komplekst forvaltnings- og meningslandskap under vårrasten i Nord-Trøndelag.

Gjessenes beiting i kulturlandskapet blir et problem når gårdbrukere ikke ønsker å ha gjess på jordene, og de forventer at myndighetene skal løse konflikten.

Kortnebbgjess. (Foto: Norsk Polarinstitutt)"
Kortnebbgjess. (Foto: Norsk Polarinstitutt)"

 

Miljøtilskudd

Elementene i beiteproblematikken har endret seg i takt med arbeidet som ledet fram til en regionalt forankret forvaltningsordning - miljøtilskuddsordningen - i 2006.

Ordningen innebærer at grunneiere på bakgrunn av tidligere beitetrykk kan søke om å få et tilskudd mot at de lar gjessene beite på deres jordarealer.

Selv om miljøtilskuddsordningen har bidratt til å dempe konflikten, gjør den ikke noe med den økende bestanden av kortnebbgjess, som mange mener er kjernen i beiteproblematikken.

Lenke:

Les hele rapporten: Kortnebbgjess på rast i et meningslandskap