Forskere arbeider med å finne metoder for å få ut fosfor fra kloakk. Fosfor er et viktig gjødselstoff og uten fosfor og nitrogen vokser ikke plantene.

– Det er betydelige mengder fosfor tilgjengelig i kloakk og annet organisk materiale, men vi må utvikle sikre metoder for å få tak i det, sier forsker Anne-Kristin Løes ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

– Selv om vi vet at det er viktige stoffer som fosfor og nitrogen i kloakk og kompost, finnes en del hindringer, sier Løes.

Tungmetaller, sykdomsframkallende organismer og rester av sprøytemidler og miljøgifter er noen av hindringene.

Hun mener det er viktig å arbeide med teknologi og nye metoder, men også med lover og regelverk.

Et spennende produkt er ifølge forskeren struvitt, som blir utfelt fra urin. Det er faktisk det samme som nyrestein.

Struvitt inneholder store mengder fosfor, som er en knapp ressurs. I økologisk landbruk brukes ofte råfosfat, men det er tungt tilgjengelig for plantene.

– Fosfor som blir brukt i kunstgjødsel til det konvensjonelle landbruket er en begrenset ressurs, og prisen er stigende. Produksjon av struvitt til gjødsel blir satt i gang i mange land, også i Norge, og kan vise seg å bli lønnsomt, sier Løes.

Mål og middel

Det er utviklet et internasjonalt regelverk for å nå målene i økologisk landbruk.

– Det burde vært bedre tilrettelagt for resirkulering i dette regelverket, mener Løes.

Et EU-utvalg anbefalte nylig at struvitt skal godkjennes til bruk i økologisk landbruk, men så lenge regelverket kun tillater tungt løselige mineraler til gjødsling og jordforbedring er det usikkert om struvitt vil komme i konflikt med dette.

Hun peker videre på at i praksis er det stor forskjell mellom nasjonale regler i håndteringen av kloakk, såkalt råtnerest fra biogassproduksjon, konvensjonell husdyrgjødsel og andre fosforkilder. I Sveits og Østerrike kvitter de seg med slammet ved å brenne det.

– Når slammet brennes, forsvinner både organisk materiale og næringsstoffer som kunne gjort nytte for seg i jorda, sier Løes.

Det finnes teknologi som feller ut fast fosfor som kalsiumfosfat eller struvitt, og det er mulig å rense ut fast fosforgjødsel fra asken etter brenning av slam. Slike produkter vil inneholde mindre sykdomsframkallende organismer, tungmetaller og miljøgifter enn kalket slam.

– Men det er vanskelig å ta vare på alle næringsstoffene ved en slik behandling. Den er energikrevende, og nitrogen og karbon forsvinner opp i lufta i stedet for å komme plantene til nytte, forklarer Løes.

Den robuste jorda

Ved Københavns Universitet pågår det forsøk som ser på hva som skjer med jorda når de gjødsler med ulike typer organisk gjødsel, både husdyrgjødsel og avfallsprodukter. Her studerer forskerne blant annet hva som skjer med jorda over lang tid når de bruker kloakkslam, kompost av matavfall, husdyrgjødsel og mineralgjødsel.

– Det viser seg at mikrolivet i jorda er overraskende stabilt og ikke blir påvirket selv av store mengder kloakk og slam, sier professor Jakob Magid.

Kloakkslammet i Danmark inneholder også mye mindre miljøgifter i dag enn bare for 30 år siden.

– Det er nok fordi regelverket er strengere, og bedrifter og husholdninger er mer bevisste, mener Magid.

Han synes man skal overveie å tillate å bruke slam og kloakk som gjødsel både i økologisk og i konvensjonelt landbruk. I dag er det tillatt å bruke kloakkslam i visse produksjoner både i Danmark og Norge.

– Mikrolivet i jorda forandrer seg faktisk mer i forskjellige årstider enn gjennom de ulike måtene å gjødsle på, forteller han.

Resistente bakterier og tungmetaller

Forskerne i Danmark har også undersøkt jorda for resistente og sykdomsframkallende bakterier. I husdyrgjødsel og kloakk finner de nemlig resistente bakterier.

– Vi undersøkte jorda for resistente bakterier tre uker etter gjødsling og seks uker etter gjødsling, forteller Magid.

Etter tre uker fant forskerne resistente bakterier, men etter seks uker var der ingen forskjell til den ubehandlede jord.

De søker også etter rester av tungmetaller.

– Vi har tilført jorda like mye kloakkslam som det ville bli gjort i løpet av 100 år i virkeligheten. Likevel inneholder ikke jorda stor økning av mengde tungmetaller, og det var minimalt opptak av tungmetaller i plantene, sier Magid.

Forskjell på struktur

Den store forskjellen mellom gjødsling med mineralsk og organisk gjødsel er hvordan strukturen på jorda utvikler seg. Ved bruk av kompost, slam og annen karbonrik gjødsel, blir jorda mer porøs.

– En «luftig» struktur gjør at røttene til plantene lettere kan hente de næringsstoffene de trenger, sier Anne-Kristin Løes.

NORSØK-forskeren er overbevist om at resirkulering av næringsstoffene i kompost og slam er veien å gå, både for økologisk og konvensjonelt landbruk.

– Men vi må være bevisste på hvor i prosessen resirkulerte gjødselprodukter hører hjemme, sier Løes.