Annonse

Vektløse vekster i rommet

Da romfergen Endeavour gikk til værs om morgenen tirsdag 11. mars, pakket japanske forskere kofferten. De skal til Trondheim for å se vårskrinneblomen spire på romstasjonen.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Vekstkammer med vårskrinneblom som har vokst i rommet. Planten var en del av forsøket Multigen-1 som foregikk på den Internasjonale Romstasjonen vinteren 2007."

Romfergen Endeavour ble skutt opp tirsdag 11. mars 2008, klokken 08:28 norsk tid.

Internasjonalt

Ombord i romfergen er det et japansk eksperiment der frø av vårskrinneblom skal spire i tilnærmet vektløse omgivelser. Og som det meste i romverdenen, er også dette eksperimentet internasjonalt.

Frøene er plassert inne i spesialkonstruerte blomsterpotter laget av firmaet Prototech i Bergen. Blomsterpottene står i et amerikansk stativ i den det europeiske minidrivhuset ombord på romstasjonen.

Forsøket skal overvåkes fra fra N-USOC, den europeiske romorganisasjonen ESAs kontrollrom ved Plantebiosenteret i Trondheim.

Osaka - Trondheim

- Dette er virkelig et internasjonalt eksperiment, sier Tor-Henning Iversen, leder for Plantebiosenteret ved NTNU.

I løpet av de siste månedene har de japanske forskerne vært på besøk flere ganger for å bli kjent med systemene og teste utstyr ved kontrollsenteret.

- Våre japanske kolleger har blitt godt kjent med ruten mellom Osaka og Trondheim, sier Iversen.

Og når frøene spirer på romstasjonen, er Tor-Henning Iversen minst like spent som de japanske forskerne på hvordan det går.

Norske forskere med

"Tor-Henning Iversen er leder for Plantebiosenteret ved NTNU i Trondheim. Her viser han stolt frem en plante i et vekstkammer brukt i rommet."

Det japanske forsøket bruker den samme typen plante, frø, blomsterpotter og spiringskamre som Plantebiosenteret gjorde under sitt forrige eksperiment på romstasjonen, Multigen-1.

Dette forsøket undersøkte hvordan planter spirer i et miljø som er nesten helt uten tyngdekraft. Det fant sted vinteren 2007.

- Vi skal observere spiringen under det nye japanske forsøket for å få flere planter til å bedre statistikken for Multigen-1, sier Iversen.

Han ønsker seg likevel ikke for mange planter, for da kan det bli vanskelig å se hvordan de vokser enkeltvis.

- Stengelen på plantene som vi registrerer veksten til, må ikke overlappe stengelen til andre planter, sier Iversen. - Derfor ønsker vi mer enn én plante, og får vi observere ti planter er vi strålende fornøyd!

Veksten til alle planter

Vårskrinneblom, eller Arabidopsis thaliana, har blitt dyrket i rommet av romgartnere ved NTNU. (Foto: N-USOC)

Planteforsøket heter Cell Wall/Resist Wall. Det skal gi mer informasjon om de mekanismene i planteceller som reguleres av tyngdekraften.

Disse prosessene er grunnleggende i veksten til alle planter. Denne kunnskapen kan bli nyttig i jordbruk og matvareproduksjon.

Under fremtidige romferder til månen eller Mars må astronautene kanskje også dyrke sin egen mat. Da vil viten om hvordan planter vokser i rommet være svært nyttig.

Planten som benyttes i forsøket er vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana. Den er mye brukt i vitenskapelige eksperimenter. Forskerne kjenner nemlig alle genene til denne planten.

Første i nytt hjem

Vekstkammeret EMCS, European Modular Cultivation System, befinner seg nå i Destiny, det amerikanske laboratoriet på ISS.

Når Endeavour kommer frem til romstasjonen, vil astronautene flytte EMCS til Columbus, det nye europeiske romlaboratoriet.

- Columbus blir det nye hjemmet til spiringskamrene, sier Iversen. Dette forsøket blir det første som N-USOC overvåker i spiringskammerets permanente plassering.

Neste forsøk på vei

"Kontrollrommet N-USOC ved Plantebiosenteret i NTNU i Trondheim. Herfra overvåkes forsøk med planter ombord på den Internasjonale Romstasjonen."

Forskerne i Trondheim er svært spente på oppskytningen og det nye planteforsøket.

De er også godt i gang med forberedelsene til sitt neste romeksperiment, Multigen-2.

- Multigen-2 er planlagt å skytes opp i 2009 eller 2010, avslutter Iversen. Her har vi muligheten til å invitere de japanske forskerne med på vårt forsøk.

Endeavour tar med seg den første delen av Kibo, Japans romlaboratorium, til den Internasjonale Romstasjonen (ISS) for montering. En løftearm fra Canada skal også monteres under denne ferden.

Powered by Labrador CMS