Lysloggere gir ny kunnskap om truede sjøfugler

Ved hjelp av ørsmå lysloggere avslører forskere reiserutene og vinterplassene til de utrydningstruede sjøfuglene lomvi og polarlomvi.

Publisert
Polarlomvi er i bevegelse over store deler av Nord-Atlanteren gjennom vinteren, mens lomvien tilbringer vinteren i den isfrie delen av Barentshavet. (Foto:Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt)
Polarlomvi er i bevegelse over store deler av Nord-Atlanteren gjennom vinteren, mens lomvien tilbringer vinteren i den isfrie delen av Barentshavet. (Foto:Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt)

Lomvi og polarlomvi

Lomvi og polarlomvi er nært beslektede klippehekkende alkefugler, men de har ulik utbredelse.

Polarlomvien er en arktisk art som hekker så langt sør som Finnmarkskysten.

Lomvien er en sørlig art som hekker så langt nord som Bjørnøya. Begge lever de av små stimfisk og krepsdyr.

Lomvien kan lett forveksles med polarlomvi, men skiller seg fra denne med en lengre og slankere kropp, det tynne og spisse nebbet, samt de mørke strekene på flankene.

Polarlomvien er en robust og kompakt alkefugl, som er noe mindre enn lomvien. På den nordlige halvkule er både lomvi og polarlomvi blant de mest tallrike sjøfuglene.

Lomvi og polarlomvi står oppført på den norske rødlista som truede arter. Situasjonen er mest alvorlig for lomvien, som har status som kritisk truet på fastlandet.

Klimaendringer, skipstrafikk, fiskeri og petroleumsaktivitet er viktige trusler mot artene og miljøet det lever i.

I lys av de ulike påvirkningsfaktorene er ny kunnskap om disse to sårbare sjøfuglene i norske farvann svært viktig for forvaltningen av bestandene.

Ukjente trekkruter

Forskere har over flere år samlet data om lomvi og polarlomvi på hekkeplassene i Arktis, men det er lite kjent hva fuglene gjør og hvor de er utenfor hekkesesongen.

Lysloggerstudiet av lomvi og polarlomvi gir helt ny informasjon om to av de mest tallrike sjøfuglartene vi har i norske farvann. (Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt)
Lysloggerstudiet av lomvi og polarlomvi gir helt ny informasjon om to av de mest tallrike sjøfuglartene vi har i norske farvann. (Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt)

Det er her små lysloggere kommer inn med sin unike informasjon om fuglenes trekkruter. Lysloggerne veier 1-4 gram og festes til fuglenes fot.

De har gitt forskere fra Norge, Frankrike og Russland svar på hvor lomvi og polarlomvi som hekker på Spitsbergen, Bjørnøya og Hornøya, oppholder seg utenfor hekkesesongen.

Oljeboring og økt skipsfart

Lysloggerstudiet av sjøfuglene er spesielt aktuelt nå som petroleumsnæringen er i rask utvikling i Barentshavet. Oljeboring og økt skipsfart er aktiviteter som kan påvirke sjøfuglene negativt, og kunnskap om fuglenes arealbruk er viktig både i forhold til konsekvensvurderinger og beredskap.

Ved bruk av lyslogger vet forskerne nå bedre hvilke sjøfuglbestander som vil bli rammet dersom katastrofer skulle inntreffe i Arktis.

Polarlomvi på hekkehylle. (Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt)
Polarlomvi på hekkehylle. (Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt)

Fugler i Barentshavet hele året

En lyslogger beregner fuglens forflytninger fra dag til dag ved å registrere lengden
på dagslyset og når på døgnet det er mest lys.

Detaljinformasjonen fra lysloggerne viste blant annet at polarlomvi som hekker på Spitsbergen og Bjørnøya, forsvinner gradvis fra Barentshavet i løpet av høsten.

Midtvinters, i desember og januar, befinner fuglene seg henholdsvis i Labradorhavet og rundt Island, mens i februar/mars begynner de å komme tilbake til Barentshavet.

Polarlomvi som hekker på Finnmarkskysten velger derimot en annen strategi. De reiser ikke langt fra kolonien etter hekkingen, men forblir i Barentshavet gjennom hele vinteren.

Lomvi fra Bjørnøya trekker heller ikke ut av Barentshavet, men blir værende i områdene mellom Bjørnøya og kysten av Norge/Russland hele året.

– Studiet viser at selv om noen fuglebestander trekker vekk fra Barentshavet i løpet av vinteren er det andre som fortsatt befinner seg i området hele året, sier Erlend Lorentzen fra Norsk Polarinstitutt.

Erlend Lorentzen var med i forskergruppen som fra 2007 til 2010 samlet inn loggerdata fra lomvi og polarlomvi på Spitsbergen, Bjørnøya og Hornøya.

Kart med eksempel på posisjonsdata fra en lyslogger. Hver grønne prikk representerer fuglens omtrentlige posisjon en gitt dag i året. (Foto: Norsk polarinstitutt)
Kart med eksempel på posisjonsdata fra en lyslogger. Hver grønne prikk representerer fuglens omtrentlige posisjon en gitt dag i året. (Foto: Norsk polarinstitutt)

Viktige sjøfuglarter

Selv om lysloggere gir ny informasjon om sjøfuglene, er det samtidig varierende hvor godt loggerne virker, og det er stort forbedringspotensial med hensyn til påliteligheten til teknologien.

Fangst av polarlomvi. (Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt)
Fangst av polarlomvi. (Foto: Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt)

– En lyslogger gir oss bare fuglens omtrentlige posisjon en gang om dagen. Dessuten fungerer den dårlig nord for den nordlige polarsirkelen i vinterhalvåret fordi det er for lite lys til å beregne breddegrad, og da må man støtte seg på informasjon om temperatur i havoverflaten, noe loggeren også registrerer, sier Lorentzen.

Men lysloggerne er likevel et stort sprang for fugleforskningen i forhold til den tradisjonelle metoden med gjenfinning av ringmerkede fugler, som gir mindre og mer begrenset informasjon om fuglenes liv.

Referanse:

Harald Steen, Erlend Lorentzen og Hallvard Strøm: Winter Distribution of guillemots (Uria spp.) in the Barents Sea, Norsk Polarinstitutt, september 2013.