Annonse

Høyt innhold av kvikksølv hos isbjørn i Canada

Kvikksølvnivået hos isbjørn varierer mye mellom leveområdene i Arktis. Årsaken skyldes ulikt opptak av stoffet i de marine næringskjedene.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Isbjørnbinne og unge på Svalbard sommeren 2011. (Foto: Janne Schreuder / Norsk Polarinstitutt)

En ny studie har kartlagt nivåer av ulike miljøgifter hos isbjørn i Alaska, Nord-Canada og Øst-Grønland.

Resultatet viser at isbjørn i nordvest Canada har det høyeste innholdet av kvikksølv i leveren i studiet. Forskerne tror det ulike kvikksølvnivået skyldes varierende opptak av metallet i planktonarter som isbjørn tar opp via dietten.

– Vi ser at kvikksølv korrelerer med en fettsyre som finnes i planktonarten Calanus som finnes i isbjørns næringskjede i høy-Arktis, forteller forsker Heli Routti fra Norsk Polarinstitutt.

Sårbar

Funnet underbygger forskernes antagelse om at Calanus er et viktig ledd i opptaket av kvikksølv i marine næringskjeder i Arktis.

Det finnes i dag lite kunnskap om effekter av kvikksølv hos isbjørn, men funnet understreker sårbarheten til isbjørn.

– Disse funnene er nok et eksempel på at klimaendringene ikke er den eneste trusselen isbjørnen og andre arter knyttet til sjøisen og det marine økosystemet i Arktis står overfor, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

- Må styrke internasjonale avtaler

Sjøis er det aller viktigste for isbjørnens overlevelse, men klimaendringene utsetter også isbjørn for miljøgifter fra områder lengre sør, og for påvirkning som følge av økt petroleumsaktivitet og skipsfart.

Calanus (raudåte) er et viktig ledd i opptaket av kvikksølv i marine næringskjeder i Arktis. (Foto: Malin Daase / Norsk Polarinstitutt)

– Funnene av kvikksølv i isbjørn i Arktis viser at kampen for å beskytte isbjørnen og miljøet i Arktis må foregå på flere fronter. Ikke bare må vi få kontroll med utslippene av klimagasser.

– Vi må også styrke de internasjonale avtalene som regulerer utslipp av miljøgifter, og regulere den økte virksomheten i Arktis slik at sårbare arter og områder får en effektiv beskyttelse. Dette jobber regjeringen aktivt med, både nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid, sier Solhjell.

Det tas ikke prøver av isbjørnlever på Svalbard og resultatet fra studiet kan derfor ikke sammenlignes direkte med norske forhold.

Referanser:

Routti m.fl.: Influence of carbon and lipid sources on variation of mercury and other trace elements in polar bears (Ursus maritimus), Environmental Toxicology and Chemistry, 2012 Sep 15. doi: 10.1002/etc.2005.

Routti m.fl.: Spatial trends and changes over time of selected trace elements in liver tissue from polar bears (Ursus maritimus) from Alaska, Canada and Greenland, Journal of Environmental Monitoring, 2011 Aug;13(8):2260-7.

Powered by Labrador CMS