Rypesang fra våryre stegg skal hjelpe forskerne til å tallfeste rypebestanden på Svalbard. (Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt)
Rypesang fra våryre stegg skal hjelpe forskerne til å tallfeste rypebestanden på Svalbard. (Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt)

Sangen avslører Svalbard-rypenes hemmelige liv

Små lyttebokser fanger opp ti minutter med lyd hver time gjennom hele døgnet på Svalbard. De kan avsløre hvordan svalbardrypa lever.

Publisert

Når våren er i anmarsj og sola tar sine første jafs av vinterens snø, starter rypehannen med sin særegne sang. Det gjør de for å hevde reviret sitt og ikke minst for å lokke damene til seg.

En dyp rapende røst høres når hannen setter i gang med sin vårlige flørt, og det er denne sangen som forskerne nå registrerer ved hjelp av automatiske lyttestasjoner.

Hør opptak fra vårens rypesang her.

Rypehannen kalles stegg, hunnen høne og avkommet kylling. Steggene og hønene returnerer til de samme hekkeområdene år etter år. Her er ei høne i vinterdrakt. (Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt)
Rypehannen kalles stegg, hunnen høne og avkommet kylling. Steggene og hønene returnerer til de samme hekkeområdene år etter år. Her er ei høne i vinterdrakt. (Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt)

Hører rypenes liv på Svalbard

Lyttestasjonene fanger opp ti minutter med lyd hver time gjennom hele døgnet og gir unike innsyn i rypenes liv på tundraen.

– Lyttestasjonene vil forbedre metodikken vi bruker for å overvåke fjellrypebestanden på Svalbard, sier rypeforsker Eva Fuglei fra Norsk Polarinstitutt.

Hun er nylig hjemkommet fra feltarbeid sammen med kollega Stein Tore Pedersen fra Polarinstituttet og Marita Anti Strømeng fra Universitetet i Tromsø, etter å ha plassert ut 30 lyttestasjoner i Hanaskogdalen, De Geerdalen og Sassendalen, som alle inngår i overvåkingsområdene for ryper på Svalbard.

Rypeforsker Eva Fuglei sammen med en av de totalt 30 automatiske lyttestasjonene som er satt ut i ulike hekkeområder på Svalbard. Stasjonene fanger opp ti minutter med lyd hver time gjennom hele døgnet. (Foto: Marita A. Strømeng / Universitetet i Tromsø)
Rypeforsker Eva Fuglei sammen med en av de totalt 30 automatiske lyttestasjonene som er satt ut i ulike hekkeområder på Svalbard. Stasjonene fanger opp ti minutter med lyd hver time gjennom hele døgnet. (Foto: Marita A. Strømeng / Universitetet i Tromsø)

Rypetall under lupen

Det finnes ingen bestandsestimater for svalbardrype for hele øygruppen. Så langt viser et årlig overvåkingsprogram etablert i år 2000 lave, men stabile tettheter av ryper som mellom år varierer fra en til fem stegger per kvadratkilometer. 

Svalbardrypa er en viktig småviltart som det har vært drevet utstrakt jakt på i flere hundre år, uten at det har eksistert informasjon om bestandens størrelse eller status.

Forskning på svalbardryper er i regi av overvåkningsprogrammet COAT. Forskerne samarbeider med informatikere ved Universitetet i Tromsø for å utvikle programvare som skal brukes til å analysere lytteboksdata.

I mai hentes lytteboksene tilbake og da begynner arbeidet med å gjennomgå og analysere de enorme mengder data som er registrert etter vårens drama mellom rypesteggene og hønene. Målet er at telleboksene skal gi bedre bestandstall for svalbardryper.

– Ambisjonen er at disse analysene skal kunne identifisere ulike rypeindivider på bakgrunn av fuglenes unike «sangsignatur», forklarer Fuglei.

Lytteboksene gjør at det blir mindre behov for å bruke snøscooter under feltarbeidet, noe som igjen fører til lavere CO<sub>2</sub>-utslipp og mindre støy i naturen. (Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt)
Lytteboksene gjør at det blir mindre behov for å bruke snøscooter under feltarbeidet, noe som igjen fører til lavere CO2-utslipp og mindre støy i naturen. (Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt)

Klimavennlig metode

Norsk Polarinstitutt har telt ryper manuelt på Svalbard siden 2000. Det er tredje våren at instituttet tar i bruk lyttebokser for å samle inn rypetall. Metoden er fortsatt under utprøving, og forskerne skal supplere med å telle rypestegg på «gamlemåten» i april, som betyr å dra ut med scooter til områdene og telle ryper manuelt.

Det er liten tvil om at lyttestasjonene er et viktig steg i riktig retning når det handler om metodikk, mener Fuglei. Det krever nemlig mange kilometer på snøscooter for å komme seg rundt i naturen på Svalbard for å telle ryper. Men med lytteboksene blir det mindre «fotavtrykk» i naturen.

– Vi etterlater lavere CO2-utslipp og støy fra snøscootere når vi bruker tellebokser. Det tror jeg vil gagne både forskningen og ikke minst dyrelivet på tundraen.

Rypelivet på tundraen kan by på både drama og romantikk, og for steggene handler våren mye om å hevde reviret sitt og ikke minst lokke hønene til seg. På bildet ser vi tre stegg i farta. (Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt)
Rypelivet på tundraen kan by på både drama og romantikk, og for steggene handler våren mye om å hevde reviret sitt og ikke minst lokke hønene til seg. På bildet ser vi tre stegg i farta. (Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt)

Får rypetall fra nye områder

Hekkeområdene ligger som regel utenfor allfarvei og det kan være krevende å ta seg frem i terrenget, både med scooter og på ski. Scooterferdsel på senvinteren, mens det ennå ligger snø på marka, byr gjerne på utfordringer.

På sikt er målet å montere lyttestasjonene på steder som forskningen i dag ikke har tilgang til eller ressurser til å overvåke, som på Brøggerhalvøya og i Reindalen, og kanskje til og med på Edgeøya. Lytteboksene vil, når metoden etter hvert er kvalitetssikret, gjøre mye av tellejobben for forskerne.

– Lytteboksene er en forbedring av den tradisjonelle metodikken som også gir oss data om rypebestander fra nye steder på Svalbard, sier Eva Fuglei.

Eva Fuglei (t.h) og Marita Strømeng under rypetelling i Adventdalen/Sassendalen i 2016. (Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt)
Eva Fuglei (t.h) og Marita Strømeng under rypetelling i Adventdalen/Sassendalen i 2016. (Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt)