Når våren er i anmarsj og sola tar sine første jafs av vinterens snø, starter rypehannen med sin særegne sang. Det gjør de for å hevde reviret sitt og ikke minst for å lokke damene til seg.

En dyp rapende røst høres når hannen setter i gang med sin vårlige flørt, og det er denne sangen som forskerne nå registrerer ved hjelp av automatiske lyttestasjoner.

Hør opptak fra vårens rypesang her.

Hører rypenes liv på Svalbard

Lyttestasjonene fanger opp ti minutter med lyd hver time gjennom hele døgnet og gir unike innsyn i rypenes liv på tundraen.

– Lyttestasjonene vil forbedre metodikken vi bruker for å overvåke fjellrypebestanden på Svalbard, sier rypeforsker Eva Fuglei fra Norsk Polarinstitutt.

Hun er nylig hjemkommet fra feltarbeid sammen med kollega Stein Tore Pedersen fra Polarinstituttet og Marita Anti Strømeng fra Universitetet i Tromsø, etter å ha plassert ut 30 lyttestasjoner i Hanaskogdalen, De Geerdalen og Sassendalen, som alle inngår i overvåkingsområdene for ryper på Svalbard.

• Les også: Bruker sang for å redde rypene

Rypetall under lupen

Det finnes ingen bestandsestimater for svalbardrype for hele øygruppen. Så langt viser et årlig overvåkingsprogram etablert i år 2000 lave, men stabile tettheter av ryper som mellom år varierer fra en til fem stegger per kvadratkilometer. 

Svalbardrypa er en viktig småviltart som det har vært drevet utstrakt jakt på i flere hundre år, uten at det har eksistert informasjon om bestandens størrelse eller status.

Forskning på svalbardryper er i regi av overvåkningsprogrammet COAT. Forskerne samarbeider med informatikere ved Universitetet i Tromsø for å utvikle programvare som skal brukes til å analysere lytteboksdata.

I mai hentes lytteboksene tilbake og da begynner arbeidet med å gjennomgå og analysere de enorme mengder data som er registrert etter vårens drama mellom rypesteggene og hønene. Målet er at telleboksene skal gi bedre bestandstall for svalbardryper.

– Ambisjonen er at disse analysene skal kunne identifisere ulike rypeindivider på bakgrunn av fuglenes unike «sangsignatur», forklarer Fuglei.

• Les også: Hos dompap er det hun som bestemmer

Klimavennlig metode

Norsk Polarinstitutt har telt ryper manuelt på Svalbard siden 2000. Det er tredje våren at instituttet tar i bruk lyttebokser for å samle inn rypetall. Metoden er fortsatt under utprøving, og forskerne skal supplere med å telle rypestegg på «gamlemåten» i april, som betyr å dra ut med scooter til områdene og telle ryper manuelt.

Det er liten tvil om at lyttestasjonene er et viktig steg i riktig retning når det handler om metodikk, mener Fuglei. Det krever nemlig mange kilometer på snøscooter for å komme seg rundt i naturen på Svalbard for å telle ryper. Men med lytteboksene blir det mindre «fotavtrykk» i naturen.

– Vi etterlater lavere CO₂-utslipp og støy fra snøscootere når vi bruker tellebokser. Det tror jeg vil gagne både forskningen og ikke minst dyrelivet på tundraen.

Får rypetall fra nye områder

Hekkeområdene ligger som regel utenfor allfarvei og det kan være krevende å ta seg frem i terrenget, både med scooter og på ski. Scooterferdsel på senvinteren, mens det ennå ligger snø på marka, byr gjerne på utfordringer.

På sikt er målet å montere lyttestasjonene på steder som forskningen i dag ikke har tilgang til eller ressurser til å overvåke, som på Brøggerhalvøya og i Reindalen, og kanskje til og med på Edgeøya. Lytteboksene vil, når metoden etter hvert er kvalitetssikret, gjøre mye av tellejobben for forskerne.

– Lytteboksene er en forbedring av den tradisjonelle metodikken som også gir oss data om rypebestander fra nye steder på Svalbard, sier Eva Fuglei.

• Les også: Havsula trives i et stadig varmere Arktis