- Norge har utrolig flotte jordbær! Det må jeg som utlending ha lov til å si, sier førsteamanuensis Karin Haffner ved Norges landbrukshøgskole (NLH). Hun har dessuten erfaring med jordbærkvalitet 100 mil lenger sør, i Tyskland, så sammenlikningsgrunnlaget er på plass.

Det som imidlertid skiller norske jordbær fra de vi importerer fra kontinentet, er smak og konsistens. Sorten “Korona”, for eksempel, har meget smakfulle bær, men bærene har en skjør konsistens, som innebærer at så å si all håndtering setter spor og forringer kvaliteten over tid.

- Dersom vi virkelig ønsker å gå inn på eksportmarkedet for jordbær, er det viktig at vi kan sørge for et produkt som hele tiden holder hva det lover, slik at ikke tilfeldighetene får råde. Det er bakgrunnen for dette prosjektet, sier Haffner og legger til at den teknologien de har brukt i forsøket, er tilgjengelig på markedet.

Temperatur og atmosfære

Forringelsen starter med det samme jordbærene plukkes. Bærene er så sarte at for hver time man venter med å kjøle dem ned etter plukking, kan man tape opptil én dags holdbarhet. Her må man derfor handle raskt.

- Vi har først og fremst sett på lagringssiden ved jordbærproduksjon. I forsøkene våre ved NLH og Matforsk viste det seg at en kombinasjon av lav temperatur, ned mot to grader, og en atmosfære av ti prosent oksygen, ti prosent karbondioksid og 80 prosent nitrogen, ga de beste lagringsforholdene, sier Haffner.

Temperatur viktigst

Det viste seg at lav temperatur under lagringen er langt viktigere enn atmosfærens sammensetning. Man bør imidlertid ikke sette termostaten lavere enn to grader, da det kan gi kuldeskader på bær som er plassert nærmest kjøleaggregatet i traileren. Ved å senke temperaturen til to grader og å bruke forandret luftsammensetning kan holdbarheten økes med to døgn.

Ved hjelp av moderne lagrings- og transportteknologi betyr dette at man vil kunne ha drøye tre dager på seg til å nå fram til kundene med bær av høy kvalitet, enten de er i Hamburg, Amsterdam eller Paris.

Et annet resultat av prosjektet var at fire døgn med transport kan se ut til å være for lenge.

- Bærene kan riktig nok se fine ut ved ankomst, men kvaliteten forringes da svært raskt ved eventuell mellomlagring og i butikken, sier Haffner.

Bærkvaliteten må også bli bedre

Det hjelper lite med riktig transport dersom kvaliteten på bærene i utgangspunktet ikke er god nok.

- Et gjennomgående problem ved forsøket var at ingen av jordbærpartiene i utgangspunktet tilfredsstilte kravene til eksportkvalitet. Der har produsentene en jobb å gjøre før norsk jordbæreksport til kontinentet kan bli en suksess, sier Haffner.

Hun forteller at i et parti med tilsynelatende akseptabel kvalitet varierte andelen av bær med eksportkvalitet fra 20-50 prosent per kurv. Jordbær til eksportformål skal være modne, verken umodne eller overmodne. De skal ha en jevn rødfarge uten skjemmende hvite flekker, og de skal ha jevn størrelse. Dersom det har regnet like før høsting må man være ekstra nøye med kontrollen. Kasser må aldri settes ned på åpen jord. Råtne bær må fjernes fra feltet før høsting, slik at fingre som har tatt i råtne bær ikke smitter friske bær.

- Alt dette koster penger, men det koster enda mer å få returnert et trailerlass på grunn av dårlige bær i kurven. Vi må huske på at vi henvender oss til høykostnadsmarkedet i Europa. Kundene er villige til å betale en meget høy pris for en dessert med friske, velsmakende jordbær, sier Haffner.

Sånn kan det gjøres

Gjennom forsøkene på Ås har forskerne kommet fram til en slags sjekkliste for hvordan man kan gå til verks dersom man ønsker vellykket eksport.

Bærene skal plukkes tidlig om morgenen, helst før klokka åtte. Hvert bær må tilfredsstille de strenge kravene til eksportkvalitet. En eller flere personer skal hele tiden samle kassene og sette dem i skyggen. Derfra går turen til kjølelageret for nedkjøling.

- Det er ikke noe argument å si at man ikke rakk å kjøle ned bærene før de ble hentet, sier Haffner. Det handler om planlegging. Det kan lønne seg å rigge opp en liten kjøletunnel på kjølelageret som trekker den kalde luften gjennom pallene, slik at all varm uteluft raskt blir borte.

Produsenten bør føre et internkontrollskjema som følger varepartiet hele veien. Skjemaet kan inneholde følgende data: Navn på produsent, sted, sortsnavn, plukkedato, klokkeslett, lufttemperatur ved plukking, temperatur i bærene ved lasting i trailer, temperatur og atmosfære i traileren.

- Dette kan virke unødvendig byråkratisk, men det gjør et solid inntrykk på grossistene ved mottak. Det vier at man vet hva man gjør, og det er samtidig en dokumentasjon ved eventuell reklamasjon, sier Haffner.