Landsskogtakseringen skaffer til veie data om tilstanden i norske skoger. I alt 12 000 prøveflater takseres i løpet av en 5-årsperiode og gir data som er representative på landsbasis. Prøveflatene ligger i et såkalt forband på 3 x 3 km. Dette gir gode landsdekkende data, men for hvert enkelt fylke blir det for få flater til at resultatene blir sikre.
For å bøte på dette blir det gjennomført fylkestakster, der det legges ut et antall ekstra prøveflater i tilknytning til den permanente prøveflata.
Forrige gang det var fylkestakst i Sogn og Fjordane var i 1990. Den siste taksten, som ble gjennomført i perioden 2005-2009, kan sammenholdes mot den forrige for å gi et bilde på utviklingen av skogen i fylket.
Mer tømmer og større tilvekst gir store muligheter for skogsentreprenører som mestrer hogst i bratt terreng.
- Ja, det er mye hogstmoden skog, men det vanskelige terrenget kan være en utfordring, sier avdelingsingeniør Erik Sørensen, som har taksert mye av skogområdene i Sogn og Fjordane.
Sammen med kolleger ved Norsk institutt for skog og landskap, har Sørensen i perioden 2005-2009 besøkt 2000 såkalte takstflater i Sogn og Fjordane for å taksere skogen i fylket.
Og det er ikke til å legge skjul på at skogen og skogbruket preges av de bratte fjellsidene og dype dalene som isbreene og elvene har skåret ut gjennom hundretusener av år.
Mye av skogen i Sogn og Fjordane står nettopp i de indre delene av fylket, langs fjordarmer og i bratte lisider ofte uten veier. Det gunstige klimaet, med høy fuktighet og relativt høye temperaturer gjør at skogen vokser godt, men topografien gjør sitt til at skogen ikke alltid er like lett tilgjengelig for lønnsom skogsdrift.
- Halvparten av den hogstmodne skogen i Sogn og Fjordane har en driftsveglengde på mer enn 700 meter. Det er noe som får konsekvenser for både driftskostnader og lønnsomhet.
- Men også det bratte terrenget gjør det utfordrende å drive skogbruk i fylket, forteller Kjell Andreassen, forsker ved Norsk institutt for skog og landskap, og en av forfatterne bak den nyutgitte skogstatistikken fra Sogn og Fjordane.
Hele 70 prosent av tømmervolumet i Sogn og Fjordane er nettopp i områder med vanskelige driftsforhold. Når helningen på terrenget er over 33 prosent, definerer de som takserer skogen det som vanskelige driftsforhold.
- Nesten halvparten av den skogen i fylket som er mest hogstmoden står i skråninger som er brattere enn 50 prosent. Dette gjør selvsagt at driftskostnaden blir høy og lønnsomheten lav, både for entreprenøren og skogeieren, forklarer Andreassen.
Skogarealet har økt
I 1972 var det produktive skogarealet i Sogn og Fjordane på 175 000 hektar. I 2007 hadde det produktive skogarealet økt til 260 000 hektar.
I følge skogtaksatorene ved Skog og landskap skyldes denne økningen først og fremst gjengroing og tilplanting.
- I tillegg har vurderingen av lauvskogen blitt justert. Dette er en teknisk justering, som har ført til at en del skog som tidligere var ansett som uproduktiv, nå er blitt registrert som produktiv skog, forklarer Andreassen.
Tettere skog gir kraftig økning i tømmervolum
Skog og landskaps skogstatistikk fra Sogn og Fjordane forteller også om en kraftig økning i tømmervolumet. Volumøkningen skyldes at skogarealet har økt, men også at det er mer kubikkmasse per arealenhet.
- Ja, det har vært en formidabel utvikling. Fra 1990 til 2007 har volumet økt fra 72 til 104 kubikkmeter per hektar. Det er hele 50 prosent økning på under 20 år! At skogen vokser gjør også at karbonbindingen i skogen øker, forteller Andreassen.
Annonse
Tidligere skogplanting og bedre skogskjøtsel er en viktig årsak til at skogen vokser så kraftig i dag. Planting av ny skog på lyngheier og annen gjengroingsmark, og skifte fra lauv- og furuskog til mer produktiv granskog, hadde i tiårene etter krigen et betydelig omfang.
Denne skogen har nå vokst seg større og er tettere enn tidligere, og har mer volum per dekar sammenlignet med 1990.
- Overgangen til dagens bestandsskogbruk med snauhogst og påfølgende planting, gir også bedre utnyttelse av markas produksjonspotensiale. Store skogarealer i Sogn og Fjordane var tidligere plukkhogd, det vil si at det kun var spredte enkelttrær eller mindre treklynger som ble hogd.
- Dette resulterte ofte i en glissen skog der produksjonsevnen ble dårlig utnyttet, forklarer Andreassen.
Siden det hogges mye mindre enn tilveksten, så vil volumet på skogen i Sogn og Fjordane bare fortsette å øke, forklarer Andreassen.
Mye lauv, men grana vokser mest
Det er mest lauvtrær i Sogn og Fjordane, og over halvparten av skogarealet i fylket er dekket av løvtrær, slik som bjørk og gråor.
- Dette er en god del over landsgjennomsnittet, som er på rundt 30 prosent, forteller Andreassen.
Lauvtrærne er en betydelig ressurs for Sogn og Fjordane, men det er likevel granas tømmervolum som øker mest.
- Selv om det har vært plantet betydelige arealer med gran, så er andelen granskog i Sogn og Fjordane bare 14 prosent av det produktive skogarealet, noe som er godt under halvparten av landsgjennomsnittet, forteller Andreassen.
Gran øker, furu på stedet hvil
Annonse
Mens lauvtrærne har hatt en viss tilvekstøkning, og furutrærne er omtrent på samme nivå som i 1990, har granskogen i Sogn og Fjordane hatt en formidabel økning i tilveksten.
- I perioden 1990 til 2007 har vi registrert en tilvekstøkning på hele 80 prosent for gran, forteller Andreassen.
Mange store trær – flest små trær
For alle treslagene har det vært en økning av antall store trær med diameter større enn 30 cm i brysthøyde, men også her har grana økt mest.
- Ja, tellingene våre viser at antall grantrær over 30 cm målt i brysthøyde er tredoblet siden 1990 og det er nå over 3 millioner slike trær i fylket.
- Men fortsatt er det flest av de store furutrærne. Det er 7,4 millioner store furutrær med diameter større enn 30 centimeter, forteller Andreassen.
Han påpeker at det likevel er flest småtrær av bjørk og andre lauvtrær i fylket – hele 200 millioner med diameter mellom 5 og 20 centimeter.
Større trær og eldre skog
Skogtaksten fra Sogn og Fjordane viser at fylket har fått en kraftig økning av arealer med eldre skog, det vil si skog som er eldre enn 120 år.
Dette arealet er mer enn doblet fra 1990 til 2007, mens skog i aldersklassen 41-120 år har økt med 40 prosent.
- Arealet av den yngste skogen, det vil si aldersklassen 1-40 år, er derimot redusert mye. Dette tyder på lav hogstaktivitet og et stort potensial for økt hogst, forklarer Andreassen.
Annonse
Mye småbregneskog
Ifølge Skog og landskap-rapporten utgjør vegetasjonstypen småbregneskog en fjerdedel av det produktive skogarealet, noe som er mye mer enn i landet ellers.
Dette skyldes at småbregneskog favoriseres av et fuktig klima og lisider med sigevann; forhold som er typiske for Sogn og Fjordane.
I tillegg har småbregneskogen godt omdanna humus og god fuktighet i jorda, noe som gjør den godt egnet for naturlig foryngelse.
- Dette er gunstig dersom man i framtida ønsker å satse mer på naturlig foryngelse av gran som et alternativ til flatehogst og planting, forklarer Andreassen.
- Det er generelt lite hogst i Sogn og Fjordane, og dagens hogstaktivitet er så lav i forhold til tilveksten at det blir en opphopning av hogstmoden skog.
I fjor var derimot hogstaktiviteten høyere for å rydde opp og berge verdier etter stormen Dagmar. Trenger vi slike stormer som en påminning om at skog må hogges i tide, dersom en ønsker å høste verdiene?
- I og med at det er store arealer med granskog på høy bonitet som vil bli hogstmoden i løpet av de neste 10-30 år, så er dette en utvikling som vil forsterkes dersom ikke hogsten øker betydelig, avslutter Andreassen.