Tall fra Landsskogtakseringen viser at vi har cirka ti milliarder trær i Norge, og at de til sammen binder over 800 millioner tonn CO2, og at det hvert år bindes rundt 26 millioner tonn CO2 via trærnes fotosyntese.
Feltarbeiderne oppsøker egne utvalgte prøveflater og måler alle trærne med en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter som ligger innenfor en sirkelflate på 250 kvadratmeter.
Landsskogtakseringens prøveflater er sirkulære, med et areal på 250 kvadratmeter. Innenfor sirkelen måles alle trærne som har en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter, og i tillegg registreres over 80 ulike parametere, slik som diameter, høyde, alder, antall døde stående og liggende trær, grad av forråtnelse, og hva slags vegetasjon det er på bakken.
Hvert tre på prøveflaten stedfestes og hver prøveflate blir besøkt med fem års mellomrom.
- Den nordligste bjørkeskogen i landet finner vi faktisk i Oksfjorden på Nordkynn i Lebesby kommune, forteller rådgiver Per K. Bjørklund ved Skog og landskaps kontor i Tromsø.
Bjørklund har i mange år kartlagt nordnorsk natur.
- Dette er verdens nordligste skog av dunbjørk. Den finnes også enda lenger nord, men da opptrer dunbjørka som et lavt kratt, forteller vegetasjonskartleggeren.
Furuskogen i Stabbursdalen i Porsanger er oppgitt å være verdens nordligste, men det finnes noen forekomster av furu lenger nord langs østsida av Porsangerfjorden. Og den aller nordligste furuskogen finner vi ved Børselv, forteller Bjørklund.
- Når det gjelder gran, så er det flere forekomster i Pasvik, men de er knapt store nok til å kalles granskog, heller små granbestander, av den smalkronede underarten, sibirgran, sier han.
Hengebjørk er vanlig i øvre Pasvik, der den oftest vokser spredt i furudominert skog. Og når det gjelder or, så opptrer de største oreskogene i fylket langs Altaelva og nedre deler av Lakselva i Porsanger.
En art som kanskje ikke alle oppfatter som et tre er høy setervier. Men i Finnmark forekommer den noen steder som et bestandsdannende tre, blant annet i Syltefjorddalen i Båtsfjord.
- Her blir trærne såpass store at dvergspetten kan lage reirhull i stammen, avslutter Bjørklund.