De senere årene er det blitt økt fokus på industriell utnytting av biomasse fra skogen til produksjon av varme og strøm.
Karbonnøytral energi fra trebasert biobrensel spiller en viktig rolle i Norges fremtidige energi- og klimastrategi, og en slik økt satsing gjør det stadig viktigere å sørge for en økonomisk og økologisk bærekraftig utnyttelse av askeressursene fra forbrenningen.
Forskerne i prosjektet AskeVerdi ser nå nærmere på muligheten av å benytte treaske som gjødsel.
– Vi ser for oss at asken kan resirkuleres til gjødselformål, enten i jordbruk eller grøntanlegg, forteller forskeren Janka Dibdiakova ved Norsk institutt for skog og landskap.
Dibdiakova har, sammen med Henning Horn fra Norsk Treteknisk Institutt, utarbeidet den første rapporten fra prosjektet. Her har de sett nærmere på askens kjemiske sammensetning ut fra forskjellig brensel og forskjellige forbrenningsanlegg.
Bunnaske egner seg best
Forskerne har tatt prøver av og analysert 50 treasker fra 19 ulike bedrifter i Norge hvor råstoffet er biobrensel av rent trevirke. Noen forbrenningsanlegg har filtere som skiller såkalt bunnaske, som består av askebiter og askeklumper, fra flyveaske, som bare består av små partikler. Uten slikt filter blir bunn- og flyveaske blandet, og kalles blandaske.
Forskerne har foretatt kjemiske analyser av både bunnaske, flyveaske og blandaske fra forbrenningsanleggene.
Askeprøver ved bioenergi-laboratoriet ved Skog og landskap. (Foto: Janka Dibdiakova, Skog og landskap)
Undersøkelser har vist at asken har forskjellige egenskaper avhengig av hvilken type biobrensel som benyttes, samt hvordan forbrenningen foregår og hvordan asken blir behandlet og lagret.
I prosjektet kom det frem at treaske har en varierende sammensetning, men at den inneholder det meste av de viktige næringsstoffene og tungmetallene som fantes i trevirket før forbrenningen. Resultatene viser at det kun vil være bunnaske som er egnet for tilbakeføring i naturen som gjødseltilsetning.
Tester ut i feltforsøk
– En av bunnaskene som ble undersøkt hadde høyt innhold av næringsstoffer, lave konsentrasjoner av tungmetaller, lite uforbrent organisk karbon og en høy pH-verdi. Med hensyn til resirkulering vil denne asken kunne anvendes i grøntarealer og jordbruksarealer, forteller Dibdiakova.
Denne asken ble derfor valgt ut til et feltforsøk i skog som startet opp i mai 2013, der forskerne forsøker å finne den beste forbrenningsteknologien.
Aske er som kalking
Det er ikke bare innholdet av tungmetaller som gjør at tilbakeføring av aske må gjøres i kontrollerte mengder, men også innholdet av kalsium. Kalsium gir en økning i pH-verdien, noe som igjen gir en økning i mikrobiologisk aktivitet og en potensiell mineralisering av nitrogen.
– Resultatene viser at asken kan ha en sterk kalkingseffekt på sur jord. Kalkningseffekten er en av de viktigste målene for å evaluere gjødslingsverdien av aske, forklarer Dibdiakova.
I Norge er det ikke tillatt å tilbakeføre treaske til skog fordi Forskrift om gjødsel varer mv. av organisk opphav fra 2003 ikke definerer skog som et av arealene det kan spres aske på. Dette er en forskrift som for tiden er under revisjon.
