Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
På sensommeren og høsten inneholder bjørneskiten ofte mye bær og lukter ikke ille.
(Foto: Jonas Kindberg/Rovdata)
Bli med på innsamlinga av bjørneskit
Hvis du finner ekskrementer fra brunbjørn i høst, så vil Rovdata og Statens naturoppsyn (SNO) gjerne høre fra deg. Du kan avtale overlevering av bjørneskit med en lokal rovviltkontakt i SNO.
Rovdata oppfordrer jegere, turfolk og andre som er ute i naturen i høst til å plukke med seg en liten bit av bjørneskit de finner med en ren plastpose og levere prøven til SNO.
Du finner kontaktinformasjon til lokale rovviltkontakter i SNO her.
Rovdata er en selvstendig enhet i Norsk institutt for naturforskning (NINA) som leverer overvåkingsdata og bestandstall på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge.
– Vi oppfordrer folk på tur til å bidra i overvåkingen av brunbjørn i Skandinavia. Det gjennomføres årlig en innsamling av bjørneskit og hår i Norge og Sverige, og bidrag fra publikum er svært viktig. Etter at prøven er analysert vil du finne svar på din prøve på rovbase.no, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
En stor fordel med DNA-metoden er at bjørnene kan overvåkes uten å være i kontakt med dem.
På sensommeren og høsten er bjørnens avføring gjerne mørk i fargen og inneholder ufordøyde rester av bær, planter og iblant insekter.
Bruk rene plastposer
Alt du trenger for å bidra i bjørneovervåkingen, er å ha med deg et par rene plastposer i sekken før du drar ut på tur.
Når du finner en bjørneskit, så ha posen rundt hånden og ta opp en bit av skiten tilsvarende en liten spiseskje. Brett deretter posen rundt prøven og knyt igjen. Ta så kontakt med SNO for å avtale overlevering. Husk kun én prøve per pose.
– Fram mot overlevering er det viktig at ekskrementprøver oppbevares kjølig og aller helst nedfryst. DNA kan bli ødelagt når prøver er lagret over noen dager i romtemperatur eller varmere. Hårprøver bør derimot oppbevares i romtemperatur, forklarer Kindberg.
DNA gir spennende data
Innmeldte skitprøver vurderes av SNO lokalt, og prøver som mistenkes å stamme fra brunbjørn, vil bli videresendt til Rovdata for DNA-analyse.
SNO luker ut prøver som åpenbart stammer fra andre arter, som elg.
– DNA-overvåkingen av den skandinaviske brunbjørnestammen gir mye spennende og viktig informasjon om arten. Fungerende prøver kan fortelle noe om bjørnens kjønn, hvilket individet det er, hvor den er registrert tidligere og hva slags leveområder den bruker. Siden det utføres DNA-overvåking i Sverige gir det mulighet til å følge med på bjørners bevegelser også i vårt naboland, forklarer Kindberg.
DNA-resultatene sammenstilles og gir et minimumstall på antall brunbjørner i Norge. Analyseresultater fra både Norge og Sverige samles i Rovbase og er tilgjengelige for publikum.
Legg ved viktig informasjon
Husk å merke posen med ditt navn, adresse, funndato, funnsted og gjerne også en kartreferanse. Informasjon om prøven kan også ettersendes til SNO per telefon eller e-post.
På Rovdatas nettside finner du informasjon om hvordan du kjenner igjen og samler inn bjørneskit. Instrukser for innsamling av DNA fra bjørn finner du her.
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge:
- Hvert år gjennomføres en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
- Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner.
- Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
- Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- DNA-analyser viste at det var minimum 160 ulike bjørner innenfor Norges grenser i løpet av 2021.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
