Designer-kraftledninger reduserer fugledød

Tiltak for å redusere antall fugler som dør mot kraftledninger, fungerer best hvis de spesialtilpasses mot art, område og årstid.

Published
Havørn på tretravers i mast på Smøla. (Foto: Kjetil Bevanger/Nina)
Havørn på tretravers i mast på Smøla. (Foto: Kjetil Bevanger/Nina)

Hvert år dør et stort antall fugl i møte med elektriske installasjoner.

For enkelte arter kan denne økte dødeligheten få konsekvenser for bestandsutviklingen.

Dessuten koster det kraftbransjen dyrt. I snitt står fugler og dyr bak 13 prosent av alle driftsforstyrrelser på strømnettet i Norge.

Men hvordan sikre 200 000 kilometer med kraftledninger uten at vinninga går opp i spinninga?

– Om ikke alt, så er det i alle fall overkommelig å sikre deler av det eksisterende ledningsnettet, sier Kjetil Bevanger ved Norsk institutt for naturforskning.

Han har forsket på temaet i flere tiår. Ifølge Bevanger er det en klar sammenheng mellom hyppigheten av ulykker og visse arter, områder og årstider. Han mener at når biologer og teknologer forener sine krefter får vi løsningsdesign som både er arts- og stedsspesifikke, og samtidig kostnadseffektive.

– I viktige våtmarksområder eller i områder med kjente kollisjonspunkter kan merking av liner være et aktuelt sikringstiltak, forklarer Bevanger.

– Samtidig vet vi at merking kan ha negative konsekvenser for selve strømnettet i form av økt isdannelse eller vindfang og slitasje i lineoppheng.  Så spørsmålet blir egentlig hvordan vi kan løse et problem uten å skape nye.

Han trekker fram sittepinnen for hubro som et eksempel.

Sittepinne redder hubro fra grilling

Såkalt elektrokusjon rammer særlig fugler med stort vingespenn, og oppstår i det fuglen kommer i kontakt med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del i et elektrisk anlegg, samtidig.

Det forårsaker en kortslutning eller jordslutning på ledningsnettet og er årsak til at foruroligende mange hubroer dør årlig. Den ekstra dødeligheten kan få store konsekvenser for hubroen, som allerede er svært sjelden her til lands.

– Det er mulig å isolere metalltraverser for å unngå elektrisk sjokk. Men slik isolering fungerer ikke over alt langs kysten. Det høye saltinnholdet i lufta vil noen steder føre til økt korrosjon på linene, og økt fare for strømbrudd, sier Bevanger.

For noen få år tilbake monterte derfor forskere spesialdesignede sittepinner på noen utvalgte strømstolper hos Rødøy-Lurøy Kraftverk i Nordland i et forsøk på å hindre hubroen i å slå seg ned på de elektrokusjonsutsatte områdene på selve traversen.

– Sittepinnen har vist seg å fungere godt, og illustrerer hvor viktig den arts- og stedsspesifikke tilnærmingen i design av tiltak er, sier Bevanger.

– Derfor er det viktig at vi skaffer oss mer kunnskap om hvilke arter som er spesielt utsatt. I hvilke deler av landet, til hvilke tidspunkt og om dødeligheten er knyttet til spesifikke strukturer.

Kun få strømstolper som dreper

Undersøkelser fra Smøla bekrefter at det bare er et fåtall strømstolper som dreper fugl.

– Det vil si at hvis vi modifiserer noen av de farligste stolpene på Smøla, vil antallet fugl som dør av elektrokusjon bli redusert til et minimum, sier forskeren.

For strømleverandørene er driftssikkerhet og stabilitet det viktigste hensynet. Men Norge har også en rekke internasjonale konvensjoner å ta hensyn til, og flere ansvarstarter og rødlistearter som berøres.

Kan vi forutse problematiske områder og strukturer kan vi også i større grad tilpasse spesifikke tiltak.

– Det er ingen tvil om at de beste forebyggende tiltakene for å begrense fuglekollisjoner oppnås gjennom gode trasévalg ved nybygging. 

– Men også på eksisterende ledningsnett vil tiltak av denne typen kunne redusere en stor andel av fugledødeligheten, og samtidig være en lønnsom investering for strømleverandører, avslutter Bevanger.

Referanse:

Bevanger & Refsnæs: Muligheter og begrensninger for å redusere dødelighet hos fugl som skyldes kollisjoner og elektrokusjon i eksisterende kraftledningsnett i Norge (pdf), NINA-rapport 763, 2013.