Miljøgifter truer folkehelsa

Gamle og nye miljøgifter gir tydelige utslag på helsa vår. Vi får økende kunnskap om hvilke biologiske effekter disse miljøgiftene kan ha. Nå skal forskere fra 17 land samarbeide om å bedre den europeiske folkehelsa.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Gjennom HENVINET-prosjektet skal forskere fra 17 land oppsummere den kunnskapen som finnes på sammenhengene mellom miljø og helse, og hjelpe beslutningstakere til å ta gode avgjørelser på vegne av folkehelsa, sier Erik Ropstad ved Norges veterinærhøgskole (NVH).

"Noen typer leketøy inneholder ftalater som forskere mistenker kan påvirke stoffskifte og kjønnsutvikling hos barn"
"Noen typer leketøy inneholder ftalater som forskere mistenker kan påvirke stoffskifte og kjønnsutvikling hos barn"

Gamle og nye miljøgifter gir tydelige utslag på helsa vår, og vi får økende kunnskap om hvilke biologiske effekter disse miljøgiftene kan ha.

Forekomsten av astma og allergi har økt jevnt og trutt siden 60-tallet, spesielt i den industrialiserte delen av verden.

Millioner av mennesker dør av kreft hvert eneste år - 60 % av dem lever i utviklingsland.

Sykdommer knyttet til utviklingen av nervesystemet, slik som for eksempel ADHD (Attention Deficit / Hyperactivity Disorder), autisme og autoimmunsykdommer som diabetes (type 1 og 2), har økt raskt de siste 20-30 årene.

Påvirker hormonsystemet

- Det siste tiåret har det også vokst fram en økende bekymring hos både forskere og folk flest knyttet til såkalte endokrine forstyrrelser. Det vil si at ulike typer giftstoffer i miljøet kan påvirke hormonsystemet vårt, forklarer Ropstad.

Sammen med forskerkollegaer fra NVH og Veterinærinstituttet (VI), skal Ropstad konsentrere seg om nettopp disse endokrine lidelsene.

"Vi eksponeres for ftalater daglig, bl.a. gjennom vaskemidler. Ftalater kan påvirke celler og vev som er under utvikling"
"Vi eksponeres for ftalater daglig, bl.a. gjennom vaskemidler. Ftalater kan påvirke celler og vev som er under utvikling"

- Noe av det vi skal se nærmere på i første omgang er ftalater. Dette er stoffer som blant annet brukes i vaskemidler og for å mykgjøre plast - for eksempel den typen som vi bruker til å dekke til matrester og i noen typer leketøy. Det er med andre ord stoffer som vi utsettes for daglig, sier Ropstad.

Miljøgifter er et sentralt forskningstema innen veterinærmedisin, blant annet fordi man lenge har vært klar over og har observert hvilke skadevirkninger ulike giftstoffer har på viltlevende dyr.

Hos mennesker er det særlig oppmerksomhet rundt ftalater fordi de sannsynligvis påvirker celler og vev under utvikling. - Det er foster og unge individer som er mest utsatt, og vi mistenker at disse stoffene påvirker prosesser som er hormonstyrt, for eksempel vekst, kjønnsutvikling og stoffskifte.

Forskning oppsummert og formidlet

HENVINET skal altså ikke sette i gang nye forskningsprosjekter, men systematisere og formidle den forskningen som allerede finnes.

"Erik Ropstad"
"Erik Ropstad"

- Det eksisterer enormt med data på temaet miljø og helse. Vår jobb som forskere i denne sammenhengen blir å analysere og systematisere kunnskap for politikere, byråkrater og EU-kommisjonen. Vi skal bruke vitenskapelige metoder for å hjelpe beslutningstakere til å ta gode beslutninger på vegne av folkehelsa, forklarer Ropstad.

- Vi må klare å formidle den vitenskapelige kunnskapen på en slik måte at politikere og beslutningstakere forstår hva det handler om. Og vi må gi dem verktøy som er nyttige i beslutningsprosesser slik at de kan fatte informerte beslutninger, sier Ropstad.

HENVINET-prosjektet startet opp 1. januar i år, og skal vare i tre år.

Lenker:

HENVINET

Powered by Labrador CMS