Miljøgifter påvirker stresshormon

PCB og andre tungt nedbrytbare miljøgifter påvirker binyrebarkfunksjonen og dermed produksjonen av stresshormonet kortisol.

Publisert
(Foto: Jon Schärer, Bioforsk)
(Foto: Jon Schärer, Bioforsk)

Mennesker og dyr utsettes daglig for tungt nedbrytbare miljøgifter, ikke minst gjennom maten, og det knyttes bekymring til om denne forurensingen kan påvirke individenes hormonbalanse.

Det har vært forsket en del på hvordan miljøgifter påvirker kjønnshormonproduksjonen, men de samme giftenes virkning på kortisolnivået har ikke vært studert.

Hormonet kortisol produseres i binyrebarken og er involvert både i fosterutvikling og i å holde diverse kroppsfunksjoner i balanse når individer opplever stress.

Karin Zimmer ved Norges veterinærhøgskole har studert hvordan eksponering for miljøgifter i tidlige livsstadier påvirker hormonbalansen og hvorvidt dette kan føre til effekter på hormonproduksjonen senere i livet.

Hun har i tillegg sett på hvordan miljøgifter som er ekstrahert fra fisk påvirker produksjonen av kortisol i celler fra binyrene.

Eksponering i fosterlivet og dieperioden

Zimmer utførte undersøkelser hos sau og geit som viste at eksponering for PCB i fosterlivet og gjennom morsmelk endret nivået av stresshormonet kortisol; ikke bare i blodet hos fostre i utvikling, men også hos det voksne dyret lenge etter opphørt eksponering.

– Funnene er viktige fordi endringer i kortisolbalansen tidlig i livet kan vise seg å være av betydning for utviklingen av visse sykdommer senere i livet, for eksempel diabetes og hjerte- og karsykdommer, sier Zimmer.

For vurdering av hvilken risiko som er knyttet til eksponering for miljøgifter, må man forstå disse giftenes virkningsmekanismer og hvordan ulike gifter virker sammen i blanding.

Miljøgifter fra fisk

Humane binyreceller ble dyrket i laboratoriet og utsatt for to miljøgiftblandinger ekstrahert fra lakefisk i to innsjøer med forskjellig forurensingsgrad, Mjøsa og Losna.

Hovedforskjellen på disse to blandingene var at ekstraktet fra lakefisk i Mjøsa inneholdt et høyere nivå av bromerte flammehemmere.

Tverrsnitt av binyrer fra sauefostre. PCB-eksponering (bilde til høyre) ga tydelig tynnere binyrebark (AC) og lavere produksjon av stresshormonet kortisol. (Foto: Mona Aleksandersen)
Tverrsnitt av binyrer fra sauefostre. PCB-eksponering (bilde til høyre) ga tydelig tynnere binyrebark (AC) og lavere produksjon av stresshormonet kortisol. (Foto: Mona Aleksandersen)

Fosterperioden er følsom for påvirkninger utenfra, og studien viser at eksponering for miljøgifter i denne perioden kan gi langvarige konsekvenser.

Begge blandingene påvirket hormonproduksjonen i cellene, men det høye nivået av bromerte flammehemmere i den ene blandingen utgjorde ikke noen forskjell. Effektene på binyrecellene ble derfor tilskrevet andre miljøgifter i blandingene.

En annen miljøgiftblanding som var ekstrahert fra urenset torskelevertran påvirket også hormonproduksjonen, mens en blanding fra renset, kommersiell tran bare ga små effekter.

– Ut av dette kan man trekke den konklusjonen at kortisolnivået lett kan påvirkes av eksponering for miljøgifter, sier Zimmer.

– Men for å finne ut i hvilken grad dette har betydning for folke- og dyrehelsen, er det nødvendig med videre forskning, fortsetter hun.

Bakgrunn:

Cand.med.vet. Karin Zimmer disputerte den 2. desember 2010 for PhD-graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Persistent organic pollutants as endocrine disruptors: Effects on adrenal development and steroidogenesis”.